Kiruna

Da et tog som frakter jernmalm til Narvik fra gruvene i Nord-Sverige sporet av midtvinters, stoppet transporten av det som har blitt en kritisk råvare for opprustning og omstilling opp. Var det russerne som sto bak, eller var det selve det grønne skiftet som sporet av? Og hvem saboterte maskinene som forbereder en ny gruve i Kiruna, som skal sikre Europa tilgang til den verdifulle malmen og sjeldne jordartsmetaller - akkurat der reinsdyra som samene er avhengige av, har sin siste flyttvei? <br><br>Kiruna er en reiseskildring fra et spektakulært landskap som har havnet i sentrum for de sikkerhetspolitiske stormkastene i naturkrisens, klimakrisens og krigstruslenes tid. Her støter grønn omstilling sammen med stormaktsrivalisering, kappløp om strategiske ressurser og historier om overgrep mot den samiske befolkningen. <br><br>Samtidig er samfunnet helt avhengig av gruvedriften, selv om den har medført at grunnen bokstavelig talt skjelver under kirunaboernes føtter. <br><br>Det grønne skiftet skulle redde kloden. Men på veien har alt blitt komplisert - og farlig.<br><br>«Imponerende bok om Kiruna er vanskelig å legge fra seg. (...) ... et velkomment bidrag til diskusjonen om det grønne skiftet. (...) Jeg er blant annet imponert over hvordan Ramnefjell med noen få setninger klarer å gi en forståelig forklaring på den kompliserte prosessen bak produksjonen av elbilbatterier. Kapitlene er knyttet sammen på en måte som gjør boken vanskelig å legge fra seg.» Arne Müller, Altinget<br><br>«Det Ramnefjell får godt til, er å forklare hvordan gruvedriften i Kiruna passer inn i det verdenspolitiske bildet. (...) Ramnefjell lykkes godt med å vise de store sammenhengene. I tillegg til behovet for metaller, tar han opp samenes rettigheter og miljøskadene som både gruver og kraftproduksjon påfører naturen. (...) Boken ville vært for veldig spesielt interesserte, om den bare handlet om Kiruna. Heldigvis setter Ramnefjell historiene sine inn i en norsk sammenheng også. (...) Denne boken er et godt sted å begynne for den som vil forstå.» Gunnar Kagge, Aftenposten