Kritisk tenkning i grunnskolen

I dagens samfunn skal barn og unge kunne resonnere, vurdere informasjon, jobbe med problemløsning, håndtere komplekse spørsmål, begrunne egne standpunkter, ta informerte valg og utvikle god dømmekraft. Kritisk tenkning kan bidra til slik kompetanse. Samtidig kan kritisk tenkning også beskytte mot at man blir manipulert, lurt og utnyttet. Skolens ¿ og spesielt grunnskolens ¿ oppdrag for det tjueførste århundre er å utdanne den kommende generasjonen til å møte de nye utfordringene i dagens samfunn.<br/><br/>Læreplanen fremhever kritisk tenkning både i overordnet del og i fagplanene. I den overordnede delen av læreplanen ¿ verdier og prinsipper for grunnopplæringen ¿ er kritisk tenkning trukket frem i verdigrunnlaget. Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning.<br/><br/>Men hva innebærer det egentlig å være en kritisk tenker? Hvilke kompetanser trenger barn og unge i møte med ufiltrert informasjon på internett og i sosiale medier? Hvordan kan skolen bidra til å utvikle disse kompetansene?<br/><br/>Med utgangspunkt i vektleggingen av kritisk tenkning i læreplanen skal lærere og lærerutdanningene tilby undervisning som gjør det mulig for elevene å utvikle kritisk tenkning. I denne boka operasjonaliseres kritisk tenkning som evnen til å kunne argumentere, være kildekritisk, forstå hvor kunnskapen kommer fra og innta perspektiv. Et hovedpoeng i boka er også at arbeid med kritisk tenkning innebærer ulike tilnærminger i ulike fag, men også at de tverrfaglige temaene kan være velegnede kontekster for å arbeide med kritisk tenkning i skolen. Boka inneholder derfor også eksempler på hvordan elevene kan jobbe med kritisk tenkning innenfor det tverrfaglige temaet bærekraft.<br/><br/>Annette Lykknes, Niklas Gericke og Ragnhild Lyngved Staberg har vært bokens redaktører, mens Teresa Berglund, Maren Skjelstad Fredagsvik, Tove Grete Lie, Marthe Lønnum, Eli Munkebye, Eldri Scheie og Stephan Daus har vært bidragsytere.