Løven i havet om forliset ved Husevågøy i 1903

Boka går opp igjen stiene etter de fire fra Husevågøy i Nordfjord. De skjuler en fortelling om et forlis, om sorg og savn, og om en ny start. Bruddet med hierarkier og forskjeller som kunne finnes i små bygdesamfunn kostet anseelse, arv og en trygg framtid.<br>Boka henvender seg til historieinteresserte, kystkulturinteresserte, og alle som er opptatt av erfaringer med å leve med sorg og tap i mindre samfunn.<br>Å leve tett på havet har vært et liv under marginale forhold. Havet gir utsyn mot verden, liv og velstand, men også tap og savn. Historier om kystbefolkningens kår og hverdag er en fortelling om overlevelse, tilpasninger og brottsjøer.<br>1900-tallet innebar en brytningstid der tradisjonelle kystsamfunn møtte nye tanker og teknologier. Skipsfart og fiske endret seg med overgangen fra seil til motor. Utvandringen til Amerika forandret befolkningssammensetningen. Det samme gjorde økende urbanisering. Nye politiske vinder og dype religiøse vekkelser endret folket.<br>Historier fra denne tiden gir et større bilde av den norske kystkulturen og hvordan den har formet hverdagslivet. Ved å kjenne fortiden kan vi også forstå framtiden.<br> <br>Om forfatteren:<br><strong>Thor-André Skrefsrud</strong> er født i 1972. Han er halvt nordfjording med aner fra Husevågøy. Skrefsrud arbeider i dag som professor ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han publiserer bredt innenfor en rekke pedagogiske og kulturteoretiske tema, fra vitenskapelige artikler til lærebøker og allmenn sakprosa.<br> <br>

Boka henvender seg til historieinteresserte, kystkulturinteresserte, og alle som er opptatt av erfaringer med å leve med sorg og tap i mindre samfunn.Å leve tett på havet har vært et liv under marginale forhold. Havet gir utsyn mot verden, liv og velstand, men også tap og savn. Historier om kystbefolkningens kår og hverdag er en fortelling om overlevelse, tilpasninger og brottsjøer.1900-tallet innebar en brytningstid der tradisjonelle kystsamfunn møtte nye tanker og teknologier. Skipsfart og fiske endret seg med overgangen fra seil til motor. Utvandringen til Amerika forandret befolkningssammensetningen. Det samme gjorde økende urbanisering. Nye politiske vinder og dype religiøse vekkelser endret folket.Historier fra denne tiden gir et større bilde av den norske kystkulturen og hvordan den har formet hverdagslivet. Ved å kjenne fortiden kan vi også forstå framtiden. Om forfatteren:Thor-André Skrefsrud er født i 1972. Han er halvt nordfjording med aner fra Husevågøy. Skrefsrud arbeider i dag som professor ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han publiserer bredt innenfor en rekke pedagogiske og kulturteoretiske tema, fra vitenskapelige artikler til lærebøker og allmenn sakprosa. ]]>

Boka går opp igjen stiene etter de fire fra Husevågøy i Nordfjord. De skjuler en fortelling om et forlis, om sorg og savn, og om en ny start. Bruddet med hierarkier og forskjeller som kunne finnes i små bygdesamfunn kostet anseelse, arv og en trygg framtid.Boka henvender seg til historieinteresserte, kystkulturinteresserte, og alle som er opptatt av erfaringer med å leve med sorg og tap i mindre samfunn.Å leve tett på havet har vært et liv under marginale forhold. Havet gir utsyn mot verden, liv og velstand, men også tap og savn. Historier om kystbefolkningens kår og hverdag er en fortelling om overlevelse, tilpasninger og brottsjøer.1900-tallet innebar en brytningstid der tradisjonelle kystsamfunn møtte nye tanker og teknologier. Skipsfart og fiske endret seg med overgangen fra seil til motor. Utvandringen til Amerika forandret befolkningssammensetningen. Det samme gjorde økende urbanisering. Nye politiske vinder og dype religiøse vekkelser endret folket.Historier fra denne tiden gir et større bilde av den norske kystkulturen og hvordan den har formet hverdagslivet. Ved å kjenne fortiden kan vi også forstå framtiden. Om forfatteren:Thor-André Skrefsrud er født i 1972. Han er halvt nordfjording med aner fra Husevågøy. Skrefsrud arbeider i dag som professor ved Høgskolen i Innlandet, fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han publiserer bredt innenfor en rekke pedagogiske og kulturteoretiske tema, fra vitenskapelige artikler til lærebøker og allmenn sakprosa.