Lukkertid Av Maja Lunde

Forfattere: Maja Lunde En alminnelig tirsdag i juni stanser menneskenes tid. Barn slutter å vokse, babyer fødes ikke, ingen blir eldre eller dør. Naturen går imidlertid sin gang, natt følger dag, planter gror og dyrene lever som før. Vi følger seks personer gjennom noen intense sommeruker. For livstruende syke Jenny blir tidsstansen redningen. For Jakob, som venter barn, er den et brutalt hinder. Mens den endrer hele forholdet mellom nyforelskede Ellen og Philip. Desperasjonen stiger, hva skal til for å vende tilbake til normalen? Lukkertid er en tankevekkende og medrivende fortelling om å ha uendelig med timer til rådighet. En historie med mange lag som utforsker vårt forhold til egen kropp, til tid og ikke minst til dødens ubønnhørlighet. «Maja Lunde leverer sylskarpe portrett av menneske i krise. (...) Dette er ein unik roman ulikt det meste anna eg har lese. Ikkje berre held han eit høgt litterært nivå, men han klarer òg å fange opp noko allmennmenneskeleg. (...) Det er umogleg å ikkje bli imponert av denne boka: Kvaliteten på språket, handlinga og bodskapen som Lunde klarer å smyge diskre inn i kvart einaste kapittel.» Mai Lene Fløysvik Hæåk, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Dette er en sluk, og så hjerteskjærende at jeg ikke har ord. (...) Det er vanskelig å ikke la seg begeistre over denne ualminnelige historien.» Simen Ingemundsen, Randaberg 24 (Terningkast 6) Forlag: Aschehoug & Co Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 269 ISBN: 9788203398803 Vekt: 402 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2023 Veil. pris: 429 Kategori: Moderne litteratur, Dystopier og utopier, Skjønnlitterære emner: miljøspørsmål, Skjønnlitterære emner: død, sorg, tap, Takle død og sorg Anmeldelser «Maja Lunde leverer sylskarpe portrett av menneske i krise. (.) Dette er ein unik roman ulikt det meste anna eg har lese. Ikkje berre held han eit høgt litterært nivå, men han klarer òg å fange opp noko allmennmenneskeleg. (.) Det er umogleg å ikkje bli imponert av denne boka: Kvaliteten på språket, handlinga og bodskapen som Lunde klarer å smyge diskre inn i kvart einaste kapittel.»