Mitt kvite hår i vinden

<p>Med raushet, overskudd, presise observasjoner og overraskende vendinger byr <em>Mitt kvite hår i vinden</em> på dikt både til glede og ettertanke.</p><p>"Eg vandrar helst med henne, ho</p><p>som framleis er mi brud, framleis like ung</p><p>og fager som ho var då ho bar liljer</p><p>i den vesle kyrkja for over førti år sidan: Her,</p><p>langs strendene går vi. Her</p><p>har eg lov å vera ein slik tullete gamling som eg vart:</p><p>litt krøkt, med staven og den grøne frakken</p><p>og mitt kvite hår i vinden. Eg gjeng i eitt</p><p>med grønske, raudbrun tare, strandsmelle,</p><p>fjøresaltgras og med stein</p><p>som havet sleikjer mjukt. Men stundom</p><p>brølar det med fròde om kjeften, glefser</p><p>med kvite tenner mot oss, vi vêrbitne</p><p>fenomen ved stranda lik tusenårgamle klipper"</p>