Neste morgen ved Wounded Knee

<p>Massakren ved Wounded Knee, 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, og med prærien full av bison.</p><p><br></p><p>En forfatter ønsker å skrive en roman om disse hendelsene, særlig om vekkelsen som ledet opp til dem. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser høvding Si Tanka, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser er det mellom en forfatter i dagens Norge og en indianerhøvdings død for 135 år siden? Finnes det i det hele tatt møtepunkter mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens omgivelser, og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham?</p><p><br></p><p><i>Neste Morgen ved Wounded Knee</i> er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er lakotaenes åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.</p>