Oda Krogh og Bokken Lasson

I <em>Oda Krohg & Bokken Lasson – Opprørske søstre</em> forteller Kristi Kinsarvik om to av regjeringsadvokat Lassons mest myteomspundne døtre. Den eldste, Oda, begynte i malerlære hos Christian Krohg, ble en del av kjernen i Kristianiabohemen og fikk av Hans Jæger tilnavnet «Bohemens prinsesse». Oda ble en god kunstmaler, men ble også kjent for sitt stormfulle kjærlighetsliv med forhold til flere av datidens markante skikkelser.<br><br>Den ti år yngre Bokken Lasson lærte seg tidlig å spille gitar og synge viser, og snart gikk ferden fra Kristiania til kontinentet. Veien førte henne til Paris, Berlin og London. Bokken ble både visesanger, kabaretartist og skuespiller. Førti år gammel kom hun tilbake til hjembyen og skapte den litterære kabareten Chat Noir sammen med Vilhelm Dybwad.<br><br>Kristi Kinsarvik forteller i boka om kampen mot prostitusjonen og striden om de forbudte bøkene, noe som særlig gikk hardt ut over Amalie Skram, Hans Jæger og Christian Krohg. Arne Garborg forlangte sint at hans roman <em>Mannfolk</em> også burde forbys, siden Krohgs <em>Albertine</em> var blitt det.<br><br>I <em>Oda Krohg & Bokken Lasson – Opprørske søstre</em> kommer det fram mangt og meget som i liten grad har vært kjent, slik som at «Bohemens ni bud» var Odas angrep på Jæger etter at han hadde gitt ut den lille boka <em>Kristianiabilleder</em>. Budene var slett ikke leveregler for bohemer, slik mange har trodd.<br><br>«Fra Kristianiabohemen til Chat Noir – det unge 20. århundrets hovedscene – og halvveis rundt kloden til Gandhis frigjøringskamp – er det altså to søstre som alltid befinner seg i begivenhetenes sentrum. Historien om Oda Krohg og Bokken Lasson byr på så mange gullkorn at det er merkelig at ingen har plukket dem opp før. Og tenk at pannehår kan være frigjørende!» – Øyvind Berg, forfatter<br>