Ode til lyset

<div>Oleanna nyter dagene på Haveng. Sommeren er på vei, magen hennes vokser, og hun har en omsorgsfull og flott ektemann.</div><div>Men stadige møter med Martin gjør henne usikker. Hvorfor banker alltid hjertet hennes fortere når hun møter ham?</div><div><br></div><div><i>Alexander lot hendene hvile på relingen. Oleanna så på dem. De var sterke og trælete – han var en storbonde som var vant til å ta i et tak. Men disse hendene kunne også kjærtegne kroppen hennes så hun mistet pusten.</i></div><div><i>Hun la en hånd over hans og strøk ham lett. Det var hos ham hun hørte hjemme. Det måtte hun aldri glemme.</i></div><div><br></div><div>Louise frykter represalier fordi hun venter barn etter Knuds død, men forsøker å roe seg ned ved å tenke at ingen kan bevise at barnet ikke ble unnfanget i ekteskapet. Samtidig er Ranveig redd for at Carsten skal finne ut hva hun gjorde på sankthansnatten.</div