Olga Av Bernhard Schlink

Olga og Herbert finner hverandre for første gang i Pommern på begynnelsen av 1900-tallet. De kommer fra vidt forskjellige kår, men det er ikke klasseskillet som holder dem fra hverandre. For mens Olga kjemper for å komme seg opp og fram i verden, er Herbert en rastløs eventyrer. Ambisjonene tar ham fra Tyskland til Afrika og Russland. I mellomtiden venter Olga hjemme med håp om at Herbert skal ta til fornuften og velge henne. Men under en ekspedisjon til Arktis opphører alle livstegn fra Herbert. Mange tiår senere, i et lite antikvariat i Tromsø, finner en eldre mann en bunke brev postlagt for et halvt århundre siden. Brevene er fra Olga og er adressert til Herbert. Ingen av dem er åpnet. Bernhard Schlinks Olga er en besettende roman om kjærlighet og savn. Den er også en fortelling om de ideologiske endringene Tyskland gikk gjennom i forrige århundre, og om menneskets forsøk på å godta fortiden. Med denne romanen treffer Schlink en emosjonell nerve, slik han gjorde med sin kritikerroste roman Høytleseren (The Reader, 1995). «En av høstens viktigste oversettelser, må være den siste boka til tyske Bernhard Schlink, Olga ¿ Det er Olgas kjærlighet til drømmeren Herbert som driver fortellingen: alt annet er underordnet, men likevel del av den samme tematikken - om tyskernes manglende evne til å håndtere sine drømmerier.» Valerie Kubens, Fædrelandsvennen «Bernhard Schlink gjenskaper [en] uoppfylt kjærlighet i denne følelsesladde boken, på gjennomført elegant vis og med den nostalgien vi kjenner ham for.» Le Nouvel Observateur «Bernard Schlink, som vi husker for Høytleseren, imponerer nok en gang med Olga. [Romanen forteller] om denne merkelige livsreisen, med alt den innehar av venting og ubesvarte spørsmål, overraskelser og svik.» Lire «En av Bernhard Schlinks hemmeligheter er hans evne til å fortelle historier gjennom å veve inn i én og samme livsfortelling de ideologiene som skiller generasjoner. Olga er nok et vellykket eksempel på det.» Le Monde des Livres «Schlink er en stemme for sin generasjon, slik Günther Grass var for sin tid.» New York Times