Organisatorisk Kompetanse Av Arne Orvik

<p><strong>Organisatorisk kompetanse – en basisbok som dekker flere kompetanseområder!</strong></p><br/><p>Faglig ledelse er bærebjelken i den gjennomreviderte utgaven av <strong>Organisatorisk kompetanse.</strong> Boken dekker også områdene samhandling og kvalitetsforbedring. Den er innrettet mot helsefaglige bachelorutdanninger, men brukes også i masterutdanninger. En bærende idé er at faglig ledelse er nært knyttet til det kliniske arbeidet og dermed et ansvar for alt helsepersonell.<br> <br>Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund formulerer det slik:<br>«<em>Sykepleiere leder inne på pasientrommet. Hver dag og døgnet rundt. De leder folk tilbake til livet eller gjennom kriser. De leder folk til å ta viktige beslutninger av betydning for eget liv. De leder tverrfaglig samarbeid og de leder pasientlogistikken. Sykepleiere observerer og bruker sin fagkompetanse slik at legene kan ta raskere og bedre beslutninger. Det går ikke en dag uten at en sykepleier leder!»</em></p><br/><p>Boken består av tre hoveddeler:</p><br/><p>- Del I viser hvorfor helsepersonell trenger både klinisk kompetanse og organisatorisk kompetanse for<br> å kunne organisere, koordinere og lede. En slik dobbeltkompetanse bidrar til en faglig <br> forsvarlig praksis. Grunnleggende organisasjons- og ledelsesbegreper blir forklart.</p><br/><p>- Del II belyser hvordan kliniske virksomheter er oppbygd og fungerer – og gir en kort innføring i <br> organiseringen av helse- og omsorgstjenesten. Stikkord her er ansvar og myndighet, men også <br> verdier, verdikonflikter og utfordringer i en fragmentert hverdag.</p><br/><p>- Del III knytter faglig ledelse til kliniske vurderinger og beslutninger i pasientforløp. Ledelse beskrives <br> som et generelt ansvar for helsepersonell og et spesielt ansvar for ledere. Begrepet samhandling blir <br> grundig forklart, og kvalitetsforbedring knyttes både til pasientbehandling og arbeidsmiljø.</p><br/><p>Boken er forskningsbasert, og caser gjør stoffet relevant i en klinisk hverdag. Studiespørsmålene inviterer til refleksjon og diskusjon. Eksempler fra klinisk praksis gjør innholdet gjenkjennelig, og temaer som realitetssjokk forbereder studentene på overgangen til yrket.</p>

Organisatorisk kompetanse – en basisbok som dekker flere kompetanseområder!Faglig ledelse er bærebjelken i den gjennomreviderte utgaven av Organisatorisk kompetanse. Boken dekker også områdene samhandling og kvalitetsforbedring. Den er innrettet mot helsefaglige bachelorutdanninger, men brukes også i masterutdanninger. En bærende idé er at faglig ledelse er nært knyttet til det kliniske arbeidet og dermed et ansvar for alt helsepersonell. Leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund formulerer det slik:«Sykepleiere leder inne på pasientrommet. Hver dag og døgnet rundt. De leder folk tilbake til livet eller gjennom kriser. De leder folk til å ta viktige beslutninger av betydning for eget liv. De leder tverrfaglig samarbeid og de leder pasientlogistikken. Sykepleiere observerer og bruker sin fagkompetanse slik at legene kan ta raskere og bedre beslutninger. Det går ikke en dag uten at en sykepleier leder!»Boken består av tre hoveddeler:- Del I viser hvorfor helsepersonell trenger både klinisk kompetanse og organisatorisk kompetanse for å kunne organisere, koordinere og lede. En slik dobbeltkompetanse bidrar til en faglig forsvarlig praksis. Grunnleggende organisasjons- og ledelsesbegreper blir forklart.- Del II belyser hvordan kliniske virksomheter er oppbygd og fungerer – og gir en kort innføring i organiseringen av helse- og omsorgstjenesten. Stikkord her er ansvar og myndighet, men også verdier, verdikonflikter og utfordringer i en fragmentert hverdag.- Del III knytter faglig ledelse til kliniske vurderinger og beslutninger i pasientforløp. Ledelse beskrives som et generelt ansvar for helsepersonell og et spesielt ansvar for ledere. Begrepet samhandling blir grundig forklart, og kvalitetsforbedring knyttes både til pasientbehandling og arbeidsmiljø.Boken er forskningsbasert, og caser gjør stoffet relevant i en klinisk hverdag. Studiespørsmålene inviterer til refleksjon og diskusjon. Eksempler fra klinisk praksis gjør innholdet gjenkjennelig, og temaer som realitetssjokk forbereder studentene på overgangen til yrket.