Øyets trang til mykhet av Morten Øen

En mann følger sin kone på sykehus, der de venter på at fødselen skal komme i gang. Alt omkring ham beskrives som om det var sett på lang avstand. Og den viktigste instansen i denne romanen er kanskje blikket: den navnløse mannens blikk, som følger hendelsene omkring seg oppmerksomt, kaldt registrerende. I løpet av noen timer, mens fødselen foregår, beveger han seg på sykehuset og i området omkring; han befinner seg nesten demonstrativt på utsiden av de andres verden. Men det finnes også et 'du' i denne romanen, og det er den fødende kvinnen. Gradvis og nesten umerkelig lades språket med en merkbar og nesten paradoksal innlevelse. <br/><br/>Morten Øen har skrevet en roman med påtakelig fascinasjon for det kroppslige, grensen mellom levende og dødt. Øyets trang til mykhet er velskrevet og intens prosakunst.