Paradisfugl

Den første som kom til med overlegg, i det minste sett fra morens synspunkt. For alle andre var han en unge som smatt gjennom en beklagelig flenge i samfunnets kontrollnett.Den andre ble unnfanget på grunn av morens ubetenksomhet og flaks. Men allerede som foster ble han innlemmet i en stor plan. Planen opphøyde det vesle livet hans og ga det en lysende mening, før den dro ham ned i fornedrelsen.<br/>Slik åpner Kjersti Ericsson sin beretning om to liv som kunne ha vært slik som beskrevet i boken. Hjalmar og Jørgen - den ene attom, den andre tyskerunge - blir begge definert ut av fellesskapet med de normale, og havner på institusjon. Historien om de to er en fiktiv fortelling. Samtidig trekker den veksler på forskning om institusjonsvesenets skiftende ideologi og økonomi, fra 30-tallet og nesten fram til vår egen tid. Det er en fortelling i skjæringspunktet mellom skjønnlitteratur og forskningsformidling.Hjalmar og Jørgen representerer de andre. Men boka spør ikke bare om hva som skjer med dem som blir plassert i denne posisjonen. Den spør også hva forholdet oss - de andre gjør med oss. Slik inngår fortellingen om Hjalmar og Jørgen i en større fortelling, som ennå ikke er slutt.<br/>Kjersti Ericsson (f. 1944) er kriminolog og forfatter av en rekke fagbøker. Siden den skjønnlitterære debuten i 1968 har hun utgitt til sammen åtte diktsamlinger, samt romanen Far og mor som kom i 1998.<br/>