Purkene Snudde Seg Av Kjersti Rorgemoen

Forfattere: Kjersti Rorgemoen Purkene snudde seg er Magna Bekk sine notat frå livet som Magna Bekk. Notata består av ei rekkje episodar, ankedotar og minne: om å bli fridd til i det offentlege rom, om den villeiande begeistringa for den historiske hesten Kloke Hans, om eit forstemmande forsøk på å gå på dansekurs, om ei kort karriere som sjåfør på bokbussen og om oppvekst og frilansarbeid på svinefarm. Men mest av alt er Purkene snudde seg driven fram av hovudpersonen si særmerkte oppleving og vurdering av verda: skeptisk, analytisk og svært vittig.«Original oppvarming til noe som kan bli et solid forfatterskap.» Cathrine Krøger, Dagbladet«Det står med andre ord ikke til å nekte at det blir mye munterhet og latter av å lese Kjersti Rorgemoens tekster. De er for så vidt ikke morsomme i og for seg. Noen av dem handler om riktig dystre og triste hendelser i Magna Bekks liv. Det er Magnas innfallsvinkler til dette livet, og Rorgemoens formidling av dem, som gjør det umulig å holde maska.» Leif Ekle, NRK P2«Uvanlig god debut. Purkene snudde seg er en stram og gjennomarbeidet roman som likevel er løssluppen og fylt av digresjoner.» Hilde Stubhaug, Morgenbladet Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Nynorsk) Sidetall: 78 ISBN: 9788205406681 Vekt: 54 g Innbinding: Heftet Utgitt: 2010 Veil. pris: 199 Kategori: Moderne litteratur, Noveller Serie: Semikolon Anmeldelser «Vittige notater» «Uvanlig god debut» Purkene snudde seg er en stram og gjennomarbeidet roman som likevel er løssluppen og fylt av digresjoner.» «Hun skriver utrolig godt og presist. Tekstene er fulle av anekdoter og avsporinger og fremstår slik som litt tilfeldige og poengløse; men det er samtidig så stramt, helt.» «Magna Bekk er en nummen eksistens, en kvinne på jakt etter mening og sammenheng, som forsøker å ta noen grep, handle. Notatene hennes gir rom for refleksjon omkring frihet, valg, menneskets eksistensvilkår, rett og slett - med purker og hunden Sonja med den irriterende lange luggen som både kontrast og metafor: 'Sonja, Sonja, tenkte eg, går det noko føre seg under panneluggen din? Bak dei halvvegs tildekte augo dine? tenkte eg.'» «Det står med andre ord ikke til å nekte at det blir mye munterhet og latter av å lese Kjersti Rorgemoens tekster. De er for så vidt ikke morsomme i og for seg. Noen av dem handler om riktig dystre og triste hendelser i Magna Bekks liv. Det er Magnas innfallsvinkler til dette livet, og Rorgemoens formidling av dem, som gjør det umulig å holde maska.» «Det spesielle og særdeles vellykkede med denne svært morsomme rariteten er Rorgemoens perfide selvironiske akademiske analyse av sitt og andres lille liv. Med overraskende språksammensetninger som at «eigekjensla synergerer» og at huset agerer.» «En observant og morsom debut.» «Handlingen i romanens nåtid er minimal. Magna sitter ganske resignert tilbake, og betrakter gjennom sitt spesielle blikk. Og det er et herlig blikk. Magna er assosierende, hun er skeptisk, analytisk, forførende, tenkende, sarkastisk.» «Rorgemoen er utvilsomt et forfattertalent som tar på seg å utfordre i stedet for å gli sømløst inn i den store litterære hop, noe hun fortjener både honnør og applaus for.» «Men hovudinntrykket av boka er at dette var fin og original, intelligent humor, og den einaste store feilen med boka er at ho er for kort. Me lyt få meir!» «Noen ganger kommer man over hverdagsskildringer skrevet slik at de synes å handle om noe mer, noe større, noe sant. Som om de tilsynelatende hverdagslige situasjonene som skildres er metaforer lenket opp mot de riktig 'store spørsmålene'. Når dette inntreffer kan man finne på å trekke den slutning at lesingen på en eller annen måte endrer en som menneske, tilfører ens liv noe. Galskap, javisst.»