Renkespill Av Trude Brænne Larssen

Lovsigemannen skrittet inn i steinringen. Mange så at han strevde med å holde seg alvorlig. Han så ikke på Ranveig da han talte med høy røst:<br><br/> - Du har anklaget Torgeir Hjortsønn for drap på sin egen bror. Nevn nå ditt neste vitne.<br><br/> - Da kaller jeg fram Håkan Gylne, forkynte Ranveig. <br><br/> Lovsigemennen var tydelig overrasket.<br><br/> - Det må jeg si, stammet han. - Jeg ventet ikke å se deg som vitne i denne saken.<br><br/> - Selv om jeg ikke så selve drapet med mine egne øyne, sa Håkan, - kan det være at jeg har annet prov. Vi brakte Torgeir bud om brorens død og tykte det var rart han virket så ... lite overrasket. Og da vi skulle hente liket ... Han hevet stemmen og rettet en anklagende finger mot høvdingen. - Da vi hentet liket ... gikk han foran alle andre. Selv om ingen hadde fortalt ham hvor drapsstedet var!<br><br/> Det ble stille. Helt stille. Folk stirret på hverandre i vantro undring. Så brøt bråket løs.