Riksmeklingsmannen

Reidar Websters navn er blitt synonymt med riksmeklingsmannen, eller riksmekleren som tittelen er i dag. Dette er en jobb det bare finnes en av i hele kongeriket. Jobben er aldri blitt utlyst, og det finnes ingen stillingsbeskrivelse. Oddvar Bull Tuhus kjente Webster godt, og har i denne biografien presentert både hans privatliv og yrkesliv, først og fremst de 26 årene fra 1978 da han i ti år var <em>assisterende riksmeklingsmann</em> før han i 1988 ble utnevnt som riksmeklingsmann.<br>I løpet av disse årene ledet Reidar Webster mer enn tusen meklinger under tariffoppgjørene. Tuhus skriver at Webster hadde personlige egenskaper som gjorde ham godt skikket til denne jobben. Han hadde en personlig varme, humor og en trygg ro, og ikke minst en egen evne til å skape holdbare kompromisser. Man skjønner likevel at den rette for en slik stilling må være hard i skallen, myk i klypene og ha full tillit hos alle parter.<br>Tuhus gir oss et spennende portrett av riksmeklingsmannen Webster, men vi møter også en person som kompromissløst fremstår med sine egne interesser. Han beskriver Webster som en aktiv musiserende karnevalsprofil i Oslo på 1980-tallet. Samtidig karakteriseres Webster som en diskret moteløve og en selverklært hobbyfilosof. Dette er historien der Reidar Webster kikkes i kortene, og der selv trepartssamarbeidet og den norske modellen trer fram i all sin herlighet.<br><br