Rødstrupen Av Karen Støylen

<p>Eir kan knapt tro det. Har hun endelig funnet faren sin ¿ eller tar overlegen fullstendig feil? Samtidig føler hun at det haster med å komme hjem til Haugen, der Besten kanskje ligger på det siste ¿</p><br/><p><em>«Kjenner du ham igjen?» spurte von Keller forsiktig.</em></p><br/><p><em>Eir nikket uendelig langsomt. Tårene rant stille nedover ansiktet, og leppene skalv. Hun stirret og stirret på ham der han gikk og rakte så grundig over gresset, igjen og igjen.</em></p><br/><p><em>«Er det virkelig ... Er det virkelig ham?» spurte hun grøtet, før hun hvisket knapt hørbart: «Han kjenner meg ikke.»</em></p><br/><p><em>Disa la armen om henne. «Tenk hvor mange år som er gått, Eir. Og du forstår jo at det er en grunn til at han er akkurat her.»</em></p