Ruby Baby

<em>Jeg plukka med meg en nyvaska truse fra kleshaugen på skrivebordet. En i hvit bomull som dekka nesten hele rumpa. Trakk den på og snudde ryggen til, lette gjennom klesskapet etter en T-skjorte. Jonas så fortsatt på meg, det visste jeg. På rumpa, korsryggen, hoftene, lårene, håret som lå i tjafser bakpå hodet.<br>«Du vet at du ikke trenger å lage de lydene, ikke sant?» sa Jonas. <br>Jeg kvapp til, svarte uten å snu meg.<br>«Hvilke lyder?» <br>«Du vet hva jeg mener», sa han og slapp ut noen høye, lyse pornostønn. <br>Kokende vann velta fra hårfestet og ut i kinnene. Jeg kunne ikke snu meg, ble bare stående og romstere på måfå, som om det fantes noe livsviktig der inne i skapet. Jeg ville ta form som et av plaggene. Vinterkåpa, sommerkjolen. En truse, en ullsokk. Død materie som ingen forventa noe av. Jonas kom bort og la kroppen sin mot min. <br>«Ikke bli så flau, da», lo han.</em><br><br>Ruby er nitten år og har nettopp flyttet sammen med Jonas. Det er den første høsten i voksenlivet, og de skal bli frie og skape en ny verden sammen: ha god sex og drikke god vin i en stue full av gode venner. Men noe butter. For hvor kommer Rubys umettelige bekreftelsesbehov fra?<br><br>Moren hennes har en gang sagt: Lov meg at du aldri feiker en orgasme. Og den dagen Ruby gjør nettopp det, er det noe som for alvor revner i selvforståelsen hennes.<br