Så kler vi av meg

<p><em>Så kler vi av meg</em> begynner med en henleggelse. Ei jente er voldtatt, men anmeldelsen fører verken til påtale eller straff. Som normalen er. Og så fortsetter den inn i den altfor kollektive opplevelsen for kvinner av ikke å bli trodd, ikke beskytta, ikke gjenreist. I et dikt heter det: «alle mine venner har blitt voldtatt/ vi kaller det å vokse opp.» June Kittelsens debutsamling<em> </em>er ubehagelig naken og sår og sterk. Ei samling om noe som vi tror vi snakker nok om, som vi ikke på noen måte snakker nok om.</p>