Sandtid

I diktsamlinga Sandtid skriv forfattar Liv Paulsen om menneske og om relasjonar mellom menneske i ulike faser av livet - ut frå tanken om at det er no vi lever; no som er vår tid. Det hastar med å sjå og pusse fram glansen hjå kvarandre før tida renn frå oss. Som ei naudsynt motvekt mot aukande polarisering og hatytringar mellom ulike grupper i samfunna våre, og mot avstand mellom folk og folkeslag. Vi treng nærleik, ikkje avstand.<br><br>«En sanselig reise i indre landskap og gjennom kjærlighetens irrganger. De følsomme og kloke diktene oppfordrer til respekt for enkeltmennesket lokalt og globalt, og minner oss om å leve oppmerksomt og nært oss selv og dem vi er glad i. Kjøp boken og la den ligge på nattbordet!»<br>. Kristin Bae Mysen, forfatter<br><br>«Liv Paulsens vakre ord og formidlingsform har en enkelhet og en nerve som griper meg og tar meg inn i en verden der tida går saktere og sansene skjerpes. Ordene hennes bringer fram følelser, gjenkjennelse, erindringer og ettertenksomhet.<br>Liv Paulsen beskriver menneskemøter på tvers av generasjoner og erfaringsbakgrunn, og viser hvordan vi mennesker på ulike måter er betydningsfulle i hverandres liv. Ulike, men like mye verdt.<br>I fellesskap former vi den verden vi lever i, og vi må ikke glemme å være til stede i dette nå som er vårt øyeblikk på jorda. I en tid der alt går stadig raskere; og hvor «Jaget etter meir av alt», som forfatteren skriver i diktet «Det Vesle», stjeler tida og oppmerksomheten vår; uttrykker hun det så enkelt og fint: «hjelp meg til å vere nøgd, hjelp meg å elske det vesle i verda med stort frimot.» Jeg syns hun viser en evne til nettopp det, gjennom diktene sine. Og varsomt sier hun til oss: vær nær, bry deg, se hverandre.»<br>. Unn Holvik Stenersen, billedkunstner og frilans tegnspråktolk<br>