Seeing like a state: how certain schemes to improve the human condition have … Pocket

I boken analyserer James C. Scott hvordan ulike store planer for å forbedre menneskers liv har mislyktes. Han ser på eksempler som obligatoriske ujamaa-landsbyer i Tanzania, kollektivisering i Russland, Le Corbusiers byplanlegging i Brasilia, det store spranget fremover i Kina, og modernisering av landbruket i tropene. Scott argumenterer for at sentrale styrte planer ofte feiler fordi de pålegger enkle visjoner som overser komplekse sammenhenger. Han påpeker at suksess i sosial organisering avhenger av å anerkjenne at lokal kunnskap er like viktig som formell kunnskap. Scott kritiserer utviklingsteori og statlig planlegging som ignorerer verdier og ønsker fra folkene de påvirker. Han identifiserer fire felles forhold ved planleggingskatastrofer: statens administrative orden av natur og samfunn, en høymodernistisk ideologi som har tro på vitenskapens evne til å forbedre livet, vilje til å bruke autoritær makt for store inngrep, og en sivil samfunnsstruktur som ikke kan motstå slike planer.