Signor Hoffman Av Eduardo Halfon

I «Signor Hoffman» møter vi igjen den nomadiske litteraturprofessoren og skribenten Eduardo Halfon - kjent fra de kritikerroste utgivelsene «Den polske bokseren», «Sorg» og «Kloster» - og som deler navn med forfatteren selv. Gjennom seks frittstående episoder følger vi ham på nye utflukter og forunderlige møter med mennesker fra alle verdens hjørner. «Signor Hoffman» er en bok om opphav og identitet, om å være på reise i eget liv og om forholdet mellom fiksjon og virkelighet i vår forståelse av oss selv. <br/> <br/>Utdrag fra boken: <br/>Den gamle pekte på brystet sitt og jeg så at over hjertet, sydd med gullbokstaver, sto navnet hans brodert. Kaminski, sa jeg. Mister Kaminski, ja, hvisket han. Deretter pekte han på meg og sa noe med spørrende tone. Halfon, sa jeg, med knyttneven mot brystet. Men den gamle rynket brynene og løftet en hånd og la den bak øret. Jeg gjentok navnet mitt enda høyere og saktere, men han ristet bare på hodet og bøyde seg mot meg, som om han ba om at jeg måtte være så snill og hjelpe ham. Da jeg så ham sånn, forsvarsløs og krokbøyd mot meg, tenkte jeg plutselig at det ikke var det at han ikke kunne høre navnet mitt, men at det lød for fremmed, for ukjent, at min virkelighet ikke passet inn i hans. Da slo jeg knyttneven i brystet mitt igjen, la til en stor, bestemt røst som ikke lenger var min. Hoffman, sa jeg til ham. <br/> <br/>Heisen stanset og dørene gikk opp. Den gamle hadde tatt ned hånden. Han smilte begeistret til meg. Øynene hans lyste. Hoffmann, uttalte han med en blanding av ære og takknemlighet. Nettopp, sa jeg da jeg gikk ut, Signor Hoffman.

I «Signor Hoffman» møter vi igjen den nomadiske litteraturprofessoren og skribenten Eduardo Halfon - kjent fra de kritikerroste utgivelsene «Den polske bokseren», «Sorg» og «Kloster» - og som deler navn med forfatteren selv. Gjennom seks frittstående episoder følger vi ham på nye utflukter og forunderlige møter med mennesker fra alle verdens hjørner. «Signor Hoffman» er en bok om opphav og identitet, om å være på reise i eget liv og om forholdet mellom fiksjon og virkelighet i vår forståelse av oss selv. Utdrag fra boken: Den gamle pekte på brystet sitt og jeg så at over hjertet, sydd med gullbokstaver, sto navnet hans brodert. Kaminski, sa jeg. Mister Kaminski, ja, hvisket han. Deretter pekte han på meg og sa noe med spørrende tone. Halfon, sa jeg, med knyttneven mot brystet. Men den gamle rynket brynene og løftet en hånd og la den bak øret. Jeg gjentok navnet mitt enda høyere og saktere, men han ristet bare på hodet og bøyde seg mot meg, som om han ba om at jeg måtte være så snill og hjelpe ham. Da jeg så ham sånn, forsvarsløs og krokbøyd mot meg, tenkte jeg plutselig at det ikke var det at han ikke kunne høre navnet mitt, men at det lød for fremmed, for ukjent, at min virkelighet ikke passet inn i hans. Da slo jeg knyttneven i brystet mitt igjen, la til en stor, bestemt røst som ikke lenger var min. Hoffman, sa jeg til ham. Heisen stanset og dørene gikk opp. Den gamle hadde tatt ned hånden. Han smilte begeistret til meg. Øynene hans lyste. Hoffmann, uttalte han med en blanding av ære og takknemlighet. Nettopp, sa jeg da jeg gikk ut, Signor Hoffman.