Skrømt Av Lukritzia Loven

<p><em>Et sted langs Sognefjorden, 1347<br></em>Astrids nyfødte sønn skal bæres frem til dåpen, og Live får det ærefulle oppdraget å være gudmor til den lille. Men omstendighetene rundt barnets tilblivelse går ikke upåaktet hen.</p><br/><p>Eirill får tatt i bruk det hun har lært av Gygri da Sverre har et uhell med øksen, og på Stuphedla foregår det både merkelige og skremmende ting. Er det Vigleik som går igjen?<br><em><br>– Om det ikke er spor, la Tideke til, – frykter jeg at vi har en gjenganger på gården. Vi hørte alle at det banket på.</em></p><br/><p><em>Selv i det halvmørke rommet og gjennom slørete, tårevåte øyne så Live at Sverre krympet seg og ble blek i ansiktet.</em></p><br/><p><em>– Nådige Herre, hvisket Åsa. – Hvem skulle hjemsøke oss?</em></p><br/><p><em>– Jeg vet ikke, svarte Nikulas og satte øksen tilbake ved grua. – Men jeg tror vi skal be Jaran male tjærekors over alle dørene på gården i morgen for å være sikre.</em></p>