Slutten På Verden Slik Vi Kjenner Den Av Erlend Loe

Forfattere: Erlend Loe I Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe er Andreas Doppler tilbake. Etter år i de dype skogene, kommer Doppler på at han har familie. Han plasserer elgen, Bongo, i en kennel for hjortedyr og vandrer inn i Oslo. Han gleder seg til å se kone og barn, men det gamle huset hans ser fremmed ut. Og i navnefeltet på postkassa, er hans eget navn strøket ut, og et nytt satt inn: EGIL HEGEL. Doppler tror han har nådd bunnen, men krenkelsene har så vidt begynt. Den første romanen om Doppler og elgen Bongo kom i 2004. I 2005 kom oppfølgeren Volvo Lastvagnar. Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 279 ISBN: 9788202511456 Vekt: 248 g Innbinding: Heftet Utgitt: 2016 Veil. pris: 229 Kategori: Humoristisk skjønnlitteratur Serie: Andreas Doppler - 3, Cappelen Damms bestselgerromaner Anmeldelser «Sannsynligvis årets morsomste bok» «Den tørre og konsise humoren til Erlend Loe lever i beste velgående i denne nye romanen, og forfatteren holder bokstavelig talt ingenting tilbake. [...] «Slutten på verden slik vi kjenner den» er dystopisk kulturkritikk med høy underholdningsverdi.» «Loes morsomste roman på en stund, og en begivenhetsrik reise» «Doppler er morsom fordi han er en drittsekk. En urealistisk figur, men ikke mer enn at vi kjenner igjen typen likevel, i all sin selvsentrerthet.Og observasjonene er gode. Skarpe. Temaene Erlend Loe lar ham reflektere over, er definitivt aktuelle. I tida.» «Loe er en vittig forteller med sans for sære fakta og ikke helt uten undergangsfølelse, kan det virke som. Samtidskritikken sitter løst, og han sparker gjerne i alle retninger. Han har et humoristisk blikk på den moderne mannens panikk, og sirkler inn det liv-redde mennesket med klein impulskontroll og hang til total tilbaketrekking dersom tilværelsen blir for uklar. Korstoget mot flinkhet og konformitet fortsetter.» «Forferdelig morsomt. Jeg leste boka i et jafs, og lo mye underveis. Jeg lurer på om det kommer av hvor godt jeg liker Loe som stilist. Han konstaterer, han påstår, og påstandene hans er så uventede, så absurde og likevel logiske, at det virker som om de har blitt skutt ut fra underbevisstheten»