Som man sår

Ulefoss, 1893: Livet smiler til Vilda. Lavrans har blitt slusevokter, og de bor i boligen som følger med stillingen. Hun har fått en datter, og under hjertet bærer hun enda en spire til nytt liv. Men kan lykken vare evig? «Karl,» stønnet Vilda og krøket seg sammen i smerte. Karl kom straks over veien og stirret forskrekket på henne. «Karl, du må skynde deg bort på Verket te Selma og Jon Pedersen, foreldra mine. Be Selma komma hit med ein gang!» Olinea har det godt i Danmark sammen med sin Erling, og hun har fått adoptere tilbake sønnen Linus som hun først hadde gitt fra seg. Så snur et uventet dødsfall opp ned på alt …