Sorg Og Vrede Av Martine Strømsnes

<p><em>Oktober 1956</em>. Flere enn Ragnhild blir bestyrtet over å høre at herr Wendel er død. Sverre tar det spesielt tungt, og lar all sin sorg og vrede gå utover det mennesket som har holdt farens sykdom skjult …</p><br/><p><em> </em></p><br/><p><em>Så begynte folk å strømme på. De gled lydløst inn i kirken, fant sine plasser bak dem. Hele bygda kom for å vise sin respekt for den sympatiske bonden og forretningsmannen. Kirken fyltes opp. </em></p><br/><p><em>«De kom likevel,» lød det med ett gjennom stillheten. </em></p><br/><p><em> Sverre snudde seg mot utgangen, og blikket smalnet. «Det er det frekkeste,» mumlet han. «Vel, jeg finner meg ikke i det. Hun skal ikke si at jeg ikke advarte henne på forhånd!» </em></p><br/><em>Han tiltrakk seg alles oppmerksomhet da han reiste seg.</em>