Strak arm

«… en humoristisk, menneskelig og fintfølende bok som du bør få med deg denne sommeren.» Nancy Øvrehus, <em>Stavanger Aftenblad</em><br/>Er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?<br/><br/><em>   <br/><br/>Strak arm </em>er en humoristisk og følelsesladet roman om søsknene Dyveke, Benedikte og Steffen, som ikke har annet til felles enn en fraværende og alkoholisert far. Storesøster Dyveke jobber hardt for det perfekte liv, og er samtidig overbevist om at hun er i pre overgangsalder. Når hun leser om Greta Tunbergs Skolstrejk för klimatet, leser hun egentlig bare <em>klimakteriet</em>. Steffen er nettopp forlatt av kjæresten og nedbemannet fra Iltransport, og i tillegg føler han seg generelt ille til mote i de fleste sosiale settinger. Benedikte, derimot, lever et liv fritt for barn og familiære forpliktelser i Sverige. Men tilværelsen som <em>den andre kvinnen</em>, er heller ikke optimal, og når Benedikte tar opp frustrasjonen med elskeren sin, er svaret hun får bare: «Fan, vad jag känner för att knulla dig nu.»<br/><br/>    <br/><br/>Når faren til de tre søsknene blir alvorlig syk, rives de ut av sine egne problematiske liv og tvinges til å forholde seg både til faren og til hverandre. De må våge seg til å kjenne på sorg og savn, tilgivelse og trøst. Og de må finne ut av hvilke sannheter som skal gjelde når minnene er motstridende.  

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn?  Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre. Men er blod tjukkere enn vann? Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie? Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?]]>

Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre.Men er blod tjukkere enn vann?Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie?Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?