Strak Arm Av Heidi Linde

En roman om samhold og savn, tilgivelse og trøst, og om hvilke sannheter som skal gjelde når minnene er motstridende.<br/><em><span>Vi kunne ha blitt en sånn familie som man leser om i avisa, tenker Dyveke. Det stakkars, ensomme mennesket som ligger og dør i sitt eget hjem. Og så går det uker og måneder, av og til år. Og man leser og tenker; men hva med husleia? Hva med kommunale avgifter og avisabonnement og naboer? Og deretter; hva med familien? Det måtte vel om ikke annet finnes en eller annen fjern tremenning eller et søskenbarn som kunne tatt litt ansvar? Og til slutt den fortrøstningsfulle påminnelsen; at dette skjer andre – de barnløse – takk og lov for </span></em><em><span>at man har barn! For det er vel ingen som ligger og råtner opp i sitt eget hjem når man har barn? </span></em><br/> <br/>Dyveke, Benedikte og Steffen er søsken, men har ingenting til felles bortsett fra en fraværende og alkoholisert far. <span>Når han blir alvorlig syk, rives de tre ut av sine egne kompliserte liv og tvinges å forholde seg både til faren og til hverandre.</span><br/><span>Men er blod tjukkere enn vann?</span><br/><span>Har man plikt til å utføre omsorg bare fordi man er i familie?</span><br/><span>Og er det sant at det du ikke fikk som barn, er det du vil søke etter resten av livet?</span>