Langsom Marmor Av Ole Robert Sunde

Forfattere: Ole Robert Sunde Langsom marmor av Ole Robert Sunde er et umistelig portrett av hans avdøde kone og deres sterke kjærlighet. Ekspeditøren stoppet og lurte på hva jeg mente, og så sa jeg litt for direkte: «Jeg snakker med min avdøde kone», og hun smilte, gikk tilbake bak disken og spurte: «Kan du snakke med de døde?» og jeg svarte: «Jeg prøver, men heldigvis svarer de ikke.» Fem år er gått siden forfatteren ble enkemann. Gjennom ett år forsøker han å tenke over hva 45 års kjærlighet betydde. Skulle han vært mindre kompromissløs i møte med hennes foreldre, og undervurderte han hvor viktig barnetroen var for henne? Både datteren og hans 97 år gamle svigermor sier han dyrker sorgen og må komme seg videre, men hvordan gjør man det når man ikke lenger vet hvem man er uten sorgen? Og hvem er denne dobbeltgjengeren til hans avdøde kone, som en dag sitter på en benk utenfor vinduet hans? Med Langsom marmor fullfører Ole Robert Sunde sin kritikerroste sorgtrilogi. Forlag: Gyldendal Norsk Forlag AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 137 ISBN: 9788205547704 Vekt: 226 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2022 Veil. pris: 429 Kategori: Moderne litteratur, Skjønnlitterære emner: kjærlighet og relasjoner, Skjønnlitterære emner: død, sorg, tap Anmeldelser Sorgtrilogien fortel om, og viser fram, ein stor kjærleik og ein enkemann som både vil og ikkje vil vidare. Det er gripande. (...) Sunde går inn i den rike sorgsjangeren på sin eigen måte. Då tenkjer eg ikkje berre på den særeigne prosaen hans, men også på at han utfordrar grunnstrukturen i dei forteljingane om død som handlar om sorg. Det som gjør «Langsom marmor» til en helt enestående studie i sorgens ulike faser og nyanser, er Sundes dvelende skrivemåte. (...) «Langsom marmor» er den såreste, vakreste og klokeste boka om sorg og savn jeg har lest på lang, lang tid. Det er vakkert. (...) Alle streifene gjennom parets historie gir anledning til dype refleksjoner om hva det er å dø, hva døden er, hva som skjer eller ikke skjer. Og så fins det et avsnitt om unnfangelse som er noe av de fineste jeg har lest om hvordan livet blir til. Sunde registrerer det forsvinnende. Han kontrasterer det levende, voksende, fornyende, ynglende med det svunne - spenner det opp, anskueliggjør det og kommer nær både det vakre ved livet og det tragiske ved døden, uten at de to får hvile i sitt, tvillinger som de er. Man får ikke løsninger på alt, men blir stadig litt klokere av å forstå hvor lite man veit. Der er Sunde en sikker guide.