Tårer

<p>Thea er knust over tapet av Paal Martin, og alle på Jellerød sørger dypt. Dødsbudskapet når Jostein, og han og familien reiser til Norge samme kveld.</p><p>Praten går i bygda. Flere hadde sett storbonden svinge seg raskt opp på hesteryggen bare to dager tidligere, og neste morgen blir han plutselig funnet død.<br><em>– Det spørs vel om døden kom helt naturlig? mumlet landhandlerfruen. Hun og bygdas mest sladrelystne kvinner var plutselig blitt alene.</em></p><p><em>– Mener De at den unge fru Jellerød på en eller annen måte … kanskje kan være årsaken til den brå slutten?</em></p><p><em>Kvinnene korset seg. For herr Jellerøds skyld hadde de forsøkt å late som om de hadde akseptert hans valg av hustru, men de grøsset innvendig ved synet av horedatteren.</em></p><p><em>– Han som kunne velge og vrake på øverste hylle, snufset en, – og så beseglet han sin egen skjebne med et slikt forbannet avskum!</em></p>