Tre taler mot dem som forkaster de hellige bildene

<strong>ÅTTENDE ÅRHUNDRE</strong><br>Hvordan forholdt de tidlige kristne seg til bilder av Jesus? Hvorfor fikk ikonene så stor plass og hvorfor mente noen at det var et problem? For Johannes av Damaskus ble forsvaret av ikonene en del av forsvaret av troen på Gud som ble materie. Hvilken rolle spiller de fysiske objektene vi omgir oss med for troen? Kan et bilde av Obi Wan Kenobi fungere som et kristent ikon? Hva er forskjellen på et godt kristent bilde og et avgudsbilde? Johannes ble født i Damaskus, Syria, i en kristen familie som hadde en høy sosial status under det islamske Umayyad-kalifatet. Selv om Johannes vokste opp i et islamsk rike, trakk han seg fra sin stilling ved kalifatets hoff for å bli munk i Mar Saba-klosteret nær Jerusalem. For Johannes er ikoner ikke er avguder, men et viktig middel for tilbedelse fordi de peker mot den guddommelige virkeligheten. Han hevder at siden Gud selv har tatt en synlig form i Jesus Kristus, kan bilder av hellige personer og Kristus være til hjelp i åndelig tilbedelse. Dette verket handler ikke bare om ikoner, det står også midt i en dyp tradisjon av kristen spiritualitet som inviterer oss til å bli ett med Kristus – som grenene med vintreet.<br><br>Den norske utgave bygger ikke på direkte oversettelse fra gresk. Teksten er oversatt fra den greske originalen til svensk og utgitt av Arthos forlag, og deretter oversatt fra svensk til norsk av Dag Gundersen Storla. William Grosås har skrevet forordet og Asle Ambrosius Dingstad har gjennomgått oversettelsen i forhold til den greske originalen.<br><br><strong>Hør ulest-podcasten her:</strong> https://open.spotify.com/episode/3foQd3aX1MvkrMVh4E8Jcd<br>