Verden Som Var Min Av Ketil Bjørnstad

Et plutselig oppbrudd etter alle årene på Sørlandet innebærer en total forandring i forfatterens liv når han flytter tilbake til Oslo. I møte med C. prøver han å legge løgnene bak seg. Sovjetunionen går i oppløsning og krigene på Balkan bryter ut. Bjørnstad får nye samarbeidspartnere som også skal bringe ham ut i verden. Det er ironiens og grusomhetenes tiår. Gamle sannheter settes på prøve, både i storpolitikken og privat. EU-kampen fortsetter, Arne Treholt blir benådet, og Bjørnstads forlegger William Nygaard blir skutt. Sammen med C. drar forfatteren til Bangladesh og får helt nye perspektiver. Senere bosetter de seg i hjertet av Paris. Prinsesse Diana dør. President Clinton stilles for riksrett etter Lewinsky-skandalen. Norge slår Brasil i VM i fotball. Mobiltelefonen blir allemannseie, og når klokken tikker mot Nyttårsaften år 1999, øker undergangsstemningen i den rike delen av verden.<br><br>Pressen skriver:<br><br>... hyggelige, passe selvkritiske Ketil Bjørnstad [velger] stadig å utlevere seg selv framfor å gå i strupen på andre mens han målbevisst og grundig søker å skrive sitt turbulente kunstnerliv. Det føles befriende. <br>Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad Terningkast 5<br><br>Bjørnstads nitti-tall engasjerer (...) Fjerde bind av Bjørnstads enorme bokprosjekt - Verden som var min - holder leseren fanget på samme vis som de foregående. <br>Fædrelandsvennen Terningkast 5<br><br>Det krever mot, åpenhet, selvransakelse og storsinn. ... et dykk ned i den store historien som er en del av oss alle.<br>Finn Stenstad, Tønsbergs Blad Terningkast 5<br><br>Ja, det hviler en dåm av lykke over boken, en tone av tilfredshet og avslappethet. Men også av selvironi og humor, og litt selvransakelse - i det hele er det en litt åpnere Bjørnstad som står fram, og det styrker bokprosjektet. <br>Guri Hjeltnes, VG<br><br>Nittitallet er blitt et imponerende erindringsverk. ... en av de beste bøkene i den foreløpige kvartetten. Ketil Bjørnstad er ustoppelig ubeskjeden. Nittitallet byr på temperatur og engasjement, kjærlighetsrus, sorg og sinne.<br>Turid Larsen, Dagsavisen<br><br>På sitt beste er det gripende og tankevekkende.<br>Marius Wulfsberg, Dagbladet