Til Hundene Av Mikkel Vika

Noveller som treffer deg i hjertet og magen.<br/><br/>Til hundene er Mikkel Vikas tredje novellesamling. Om forrige bok skrev Jonas Bals i Klassekampen: «Mesterlige skildringer av klassekonflikt i det norske sosialdemokratiet.» og at boken inneholdt en av de beste og vondeste far-sønnrelasjoner han har lest.<br/><br/>I årets bok fortsetter Mikkel Vika utforskningen av nære relasjoner: foreldre og barn, søsken, parforhold, vennskap, i et tydelig klasseperspektiv. Her finner han de sviende såre punktene, og de små, hverdagslige glimtene av lys.<br/><br/>Høyt der oppe slepte et passasjerfly kondensstripa etter seg, en lang, ullen strek. Jeg lurte som vanlig på hvor det skulle. Miami, kanskje, eller Acapulco. Vi hadde aldri reist med fly. Jeg visste ikke hvordan det var å sitte der oppe, over skyene og kikke ned, hit.<br/><br/>De fjorten novellene handler om å ta plass, om å finne sin plass. Mellom venner og kjærester, i familien, og i den ytre verden. Er det plass til alle?<br/><br/>«Veldig god novellesamling.»<br/><br/>«Forfatterens evne til å finne nye fortellinger der tone og stemme veksler, viser at Mikkel Vika har et solid repertoar å øse av.»<br/><br/>«Med denne tette og velfungerende novellesamlingen viser Mikkel Vika¿sitt format. En av de løfterike nye stemmene i samtidslitteraturen.»<br/><br/>[Terningkast 5] Finn Stenstad, Tønsbergs blad<br/><br/>«Mikkel Vika skriv altså godt om det vonde, han får fram ein dirrande nerve i det kvardagslege, utan at det må skje veldig dramatiske ting.»<br/><br/>«Språket er effektivt og presist, her er ikkje overflødig babbel eller ornamentikk, men nokre gonger rom for gode uttrykk og formuleringar, som ikkje verkar unaturlege, eller er `darlings¿ forfattaren ikkje har avliva.»<br/><br/>Odd W. Surén, Dag og tid<br/><br/>«Det er en observant forfatter med et skarpt blikk for detaljer vi har med å gjøre. Vika har en egen evne til med enkle virkemidler å fremkalle en vond sårhet, samtidig som det er mye varme og menneskelighet i fortellingene og forfatteren aldri tar håpet fra personene han skildrer. Sett under ett synes samlingen også å utgjøre en større fortelling om fellesskap og utenforskap, inkludering og ekskludering, som reiser spørsmål om hva slags samfunn vi egentlig ønsker og er tjent med.»<br/><br/>Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

Noveller som treffer deg i hjertet og magen.Til hundene er Mikkel Vikas tredje novellesamling. Om forrige bok skrev Jonas Bals i Klassekampen: «Mesterlige skildringer av klassekonflikt i det norske sosialdemokratiet.» og at boken inneholdt en av de beste og vondeste far-sønnrelasjoner han har lest.I årets bok fortsetter Mikkel Vika utforskningen av nære relasjoner: foreldre og barn, søsken, parforhold, vennskap, i et tydelig klasseperspektiv. Her finner han de sviende såre punktene, og de små, hverdagslige glimtene av lys.Høyt der oppe slepte et passasjerfly kondensstripa etter seg, en lang, ullen strek. Jeg lurte som vanlig på hvor det skulle. Miami, kanskje, eller Acapulco. Vi hadde aldri reist med fly. Jeg visste ikke hvordan det var å sitte der oppe, over skyene og kikke ned, hit.De fjorten novellene handler om å ta plass, om å finne sin plass. Mellom venner og kjærester, i familien, og i den ytre verden. Er det plass til alle?«Veldig god novellesamling.»«Forfatterens evne til å finne nye fortellinger der tone og stemme veksler, viser at Mikkel Vika har et solid repertoar å øse av.»«Med denne tette og velfungerende novellesamlingen viser Mikkel Vika sitt format. En av de løfterike nye stemmene i samtidslitteraturen.»[Terningkast 5] Finn Stenstad, Tønsbergs blad«Mikkel Vika skriv altså godt om det vonde, han får fram ein dirrande nerve i det kvardagslege, utan at det må skje veldig dramatiske ting.»«Språket er effektivt og presist, her er ikkje overflødig babbel eller ornamentikk, men nokre gonger rom for gode uttrykk og formuleringar, som ikkje verkar unaturlege, eller er ‘darlings’ forfattaren ikkje har avliva.»Odd W. Surén, Dag og tid«Det er en observant forfatter med et skarpt blikk for detaljer vi har med å gjøre. Vika har en egen evne til med enkle virkemidler å fremkalle en vond sårhet, samtidig som det er mye varme og menneskelighet i fortellingene og forfatteren aldri tar håpet fra personene han skildrer. Sett under ett synes samlingen også å utgjøre en større fortelling om fellesskap og utenforskap, inkludering og ekskludering, som reiser spørsmål om hva slags samfunn vi egentlig ønsker og er tjent med.»Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad