Bedrag

Sannhet og løgn, Jamaica og England. Zadie Smith er tilbake med sin første historiske roman.<br><br>Kilburn, London 1873: Hele England har blikket festet på Tichborne-saken, der en mann står tiltalt for bedrag, etter å ha dukket opp fra ingenting og hevdet at han er Roger Tichborne, arving til en formue og antatt omkommet i et forlis 12 år tidligere. <br><br>Eliza Touchet er brennende engasjert i saken og svært opptatt litteratur, klassekamp og kvinners frigjøring. Som enke er hun likevel avspist med rollen som husholderske for sin manns fetter William, en nokså middelmådig romanforfatter som holder middagsselskaper for både Dickens og andre store, tenkende og skrivende menn. <br><br>Andrew Bogle er forsvarets hovedvitne i Tichborne-rettssaken. Han ble født i fangenskap som slave på en britisk plantasje på Jamaica, og insisterer på at tiltalte snakker sant. Samtidig målbærer hans fortelling tanken om at noen mennesker kan vokse opp med en slags grunnide om at livet er et sted der alle fører alle bak lyset.<br><br>Bedrag er en storslått og morsom, vakker og nådeløs roman basert på virkelige hendelser, der hykleri og bedrag, klasse og politikk også spiller inn når sannheten skal måles.<br><br>«Ligner ikke på noe annet. Dette er en roman som har alt, inkludert fascinerende irritasjonsmomenter. (...) tilgjengelig, engasjerende, og til tider supervittig. Zadie Smiths første historiske roman er uhyre fascinerende sammensatt.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 6)<br><br>«Bedrag er på sitt beste idet Zadie Smith drar paralleller mellom da og nå, her og der. Hun gjør det passe tydelig, uten å dra poengene for langt. (...) Bedrag er en artig kommentar til samfunnet vi lever i.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen<br><br>«... romanen kartlegger (mer enn avslører) en veldig nåtidig diskusjon om sannhet, privilegier, retorikk og litteraturens forhold til virkeligheten. Den er også teknisk god, med rappe dialoger, et morsomt skråblikk på hovedpersonene og et vitalt språk (selv om noe av Smiths britiske snert er vanskelig å oversette). Først og fremst gir romanen rikholdige muligheter - og lyst! - til å diskutere romaner som sådan.» Live Lundh, Morgenbladet<br>