Crying in Overdrive

Navnet på plata, "Crying in Overdrive", er en selvironisk kommentar til emo-rockens selvmedlidende natur. Frontmann Hallvard Bonden forklarer: “Låtene til Killer Kid Mozart har alltid vært innadvendt og selvransakende, men i stedet for å skamme oss over det, tenkte vi det ville være mer interessant å skru opp disse følelsene til 11, til det punktet hvor det nesten bikker over.”Den hookete og melodiøse powerpopen som kjennetegner dem er fortsatt er til stede som på singelen Destroyer, mens andre låter tar en mer eksplosiv og rå retning og viser bandet fra en langt mer konfronterende side enn før, som åpningssporet Birch Sap og søsterlåta Bend Me Down. Det er stygt og pent på samme tid, og miksene er pushet til det maksimale bare for å understreke at bandet mener alvor.Platas lyriske høydepunkt This Sunday I Went To The Moon er basert på et mareritt der låtskriver Hallvard Bonden befant seg dypt angrende i et romskip på vei til månen, mens bandet viser stor melodikunst på avslutningssporet If I Dropped By som også har bandets kanskje sterkeste refreng hittil i karrieren.For fans av: Weezer, The Hotelier, Cloud Nothings, JapandroidsDa pandemien sendte Norge inn i lockdown, fant Killer Kid Mozart et kreativt fristed i rådhuset i hjembyen Elverum. Omgitt av stillhet og isolasjon ble skriveprosessen i større grad enn tidligere preget av jamming og spontanitet. Tre år senere er albumet "Crying in Overdrive" her.Med bandets debutplate «For the Night», markerte Killer Kid Mozart seg som et spennende og sultent band i norsk undergrunn, og utgivelsen høstet lovord i blant annet musikkmagasinet Gaffa, som slo til med 6/6 stjerner. Oppfølgeren «There’s a Psycho Behind the Wheel» var preget av høye toner, og rommet både pop-punk-nostalgi og eksperimentering med synther og psykedeliske elementer. Siden den gang har Killer Kid Mozart spilt en rekke klubbkonserter og festivaler som Slottsfjellfestivalen og Trondheim Calling og hatt høy rotasjon på blant annet NRK P13.