Et liv verdt å leve

I 1993 kjøpte Yvonne Tonnaer og Ole-Jacob Christensen den tidligere husmannsplassen Vikabråten i Vestre Slidre i Valdres. De valgte å la småbruket følge årsrytmen - uten nevneverdige innslag av motoriserte hjelpemidler. Ut fra en økologisk tankegang lot de kuene, sauene, geitene og hønene produsere kjøtt, ull, melk og egg slik at de var tilnærmet selvforsynte.<br>De har forsøkt å bruke seg selv mest mulig allsidig. Samtidig har de hatt et videre siktemål med småbrukerlivet. De har villet vise at det i datateknologiens og romfartens tidsalder går an å leve av et lite småbruk. De har villet ta vare på arbeidsteknikker som ikke krever for stor innsats av fossil energi, kapital eller høyteknologi, og har også ønsket å formidle dette videre. Noen titalls ungdommer har vært i praksis hos dem og fått ta del i dettet arbeidet. Og de er to ganger presentert i TV-programmet "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".<br>På Vikabråten har barna deres lært å sette poteter, hogge ved, plante bærbusker, sylte og safte. Selv om de i dag er byboere, er dette en kunnskap de har nytte og glede av. Ifølge forfatteren kommer praktisk kunnskap og erfaring alltid til nytte, og den som har lært å bruke kropp og hender får et rikere liv og blir mer selvhjulpen, mener han.<br>