Etat Libre d'Orange Frustration Eau De Parfum 100 ml

Etat Libre d"Orange Frustration er en kompleks og forførende duft som leker med kontraster og vekker følelser. Denne unike parfymen er en olfaktorisk reise som utforsker spenningen mellom begjær og tilfredsstillelse. Frustration åpner med en dristig blanding av rom, kanel og spisskummen som gir en umiddelbar følelse av varme og mystikk. Hjertet av duften byr på en kremet og forførende blanding av vanilje og labdanum, som gir en mykere og mer sensuell dimensjon. Basen er forankret i jordnære noter av kastanje, vetiver og guaiac-tre, som gir en maskulin og elegant avslutning. Denne parfymen er perfekt for den som ønsker å utforske sin sensualitet og omfavne livets paradokser. Med sin unike kombinasjon av krydder, varme og treaktige noter, er Frustration en duft som vil fengsle og forføre. Kompleks og forførende duft. Dristig åpning med rom, kanel og spisskummen. Kremet hjerte med vanilje og labdanum. Jordnær base av kastanje, vetiver og guaiac-tre. Perfekt for den som ønsker en sensuell og elegant duft. Toppnoter: Cumin HE, Cinnamon HE og Pure Rhum Jungle Essence™ Hjertenoter: Pure Vanilla Jungle Essence™, Vanilje Absolutt og Ciste Absolute. Basenoter: Chestnut Wood Accord, Bourbon Vetiver HE og Vinyl Gaiacol – MANE Biotech. And Frustration is what we need my friend.By the Vanilla I remain. A perfume is a mixture. A mixture like miscellanea that clash between words and materials to explain just a little, without explaining too much, the why of a perfume. Frustration. During a summer a few years ago, while walking on the Ramblas in Barcelona, I listened to a song by Rare Bird, an English band of progressive rock from the 70s. The song was called Sympathy, and the chorus was "and sympathy is what you need my friend, and sympathy is what you need my friend cause there"s not enough love to go ‘round, No, there"s not enough love to go ‘round...". And there, suddenly, with the richness of a whole psychoanalytical past (according to Lacan), this same past which sometimes foists my strength on others or sometimes my great weakness on myself, there emerged from the refrain a word stronger than sympathy. It planted its black flag of melancholy in the heart of my mind, and issued forth a word more correct, more vast, more true, more sincere, more useful since forged in the experience of life: FRUSTRATION. And then to sing again in my head the substituted refrain "...And frustration is what you need my friend, and frustration is what you need my friend." Frustration, the eldest daughter of renunciation and the sister of perfume, since perfume proceeds like frustration in the game of love. It gives by taking up, a fullness never satisfied, an enjoyment started but never achieved, an infinite movement of desire without completion, without apotheosis, an instillation that excites, seduces, lulls, dominates and annoys like a Bolero by Ravel. Frustration. So take a vanilla bean, a garden rose with swollen red petals, some old rum exploding with amber woods, a bourbon vetiver, bring each of these materials to your senses. Frustration. Breathe, taste the circulation of the unheard of beans, delectable fermentation but never enough, where one asks for more, all nostrils out, ... "More, more, let us take your redness deeper, and become this animal with the dull mind of the child who wants to enjoy and devour even more this chestnut wood, this cinnamon or this vetiver until bursting, and then to bathe satiated in the poetry of the smell." Frustration. This is the love game of perfume, this is the game of love according to Musset, Shakespeare or Racine. And it is so much the better because satisfaction kills whereas desire makes you live by creating movement through the ever renewed distance, so as to never consume like a homicidal ogre. Frustration. Happy are the consumers of desire, unhappy the consumers of enjoyment. Frustration, a perfume to awaken the strong child in the fragile adult or the fragile child in the too-strong adult, a perfume for a regressive journey to the dominion of vanilla, rum and vetiver. An extraordinary State of Orange that you have to reach in order to live passionately between the child and the adult with the memory of what’s missing.

Etat Libre d’Orange Frustration Eau de Parfum. Og frustrasjon er det vi trenger min venn. Ved vaniljen blir jeg igjen. En parfyme er en blanding. En blanding, som miscellanea, som kolliderer mellom ord og materialer for å forklare bare litt, uten å forklare for mye, parfymens hvorfor. Frustration. I løpet av en sommer for noen år siden, mens jeg gikk på Ramblas i Barcelona, hørte jeg på en sang av Rare Bird, et engelsk band med progressiv rock fra 70-tallet. Sangen ble kalt Sympathy, og refrenget var «og sympati er det du trenger min venn, og sympati er det du trenger vennen min fordi det er ikke nok kjærlighet til å gå rundt, Nei, det er ikke nok kjærlighet til å gå rundt.. .». Og der, plutselig, med rikdommen av en hel psykoanalytisk fortid (ifølge Lacan), denne samme fortiden som noen ganger påtvinger andre min styrke eller noen ganger min egen store svakhet, dukket det opp fra refrenget et ord sterkere enn sympati. Den plantet sitt svarte flagg av melankoli i hjertet av mitt sinn, og ga ut et ord som var mer korrekt, mer omfattende, mer sant, mer oppriktig, mer nyttig siden det ble smidd i livsopplevelsen: frustration. Og for så å synge igjen i hodet mitt det erstattede refrenget «…Og frustrasjon er det du trenger min venn, og frustrasjon er det du trenger min venn.» Frustrasjon, forsakelsens eldste datter og parfymens søster, siden parfyme fortsetter som frustrasjon i kjærlighetsspillet. Den gir ved å ta opp, en fylde som aldri blir tilfredsstilt, en nytelse startet men aldri oppnådd, en uendelig bevegelse av begjær uten fullføring, uten apoteose, en instillasjon som begeistrer, forfører, roer ned, dominerer og irriterer som en Bolero av Ravel. Frustration. Så ta en vaniljestang, en hagerose med hovne røde kronblader, litt gammel rom som eksploderer med ravskog, en bourbon-vetiver, få hvert av disse materialene til fornuft. Frustration. Pust, smak sirkulasjonen til uhørte bønner, deilig gjæring, men aldri nok, der man ber om mer, alle neseborene ut, «…Mer, mer, la oss ta din rødhet dypere, og bli dette dyret med det matte sinnet til barnet som ønsker å nyte og sluke enda mer denne kastanjeveden, denne kanelen eller denne vetiveren til den sprekker, og deretter å bade mett i luktens poesi.» Frustration. Dette er kjærlighetsspillet til parfyme, dette er kjærlighetsspillet ifølge Musset, Shakespeare eller Racine. Og det er så mye desto bedre fordi tilfredshet dreper, mens begjær får deg til å leve av å skape bevegelse gjennom den stadig fornyede avstanden, for å aldri konsumere som et morderisk troll. Frustration. Lykkelige er forbrukerne av begjær, ulykkelige forbrukerne av nytelse. Frustrasjon, en parfyme for å vekke det sterke barnet i den skjøre voksne eller det skjøre barnet i den for sterke voksne, en parfyme for en regressiv reise til vanilje, rom og vetivers herredømme. En ekstraordinær tilstand av Orange som du må nå for å leve lidenskapelig mellom barnet og den voksne med minnet om det som mangler. Toppnoter: Cumin HE, Cinnamon HE og Pure Rhum Jungle Essence™. Hjertenoter: Pure Vanilla Jungle Essence™, Vanilje Absolutt og Ciste Absolute. Bunnoter: Chestnut Wood Accord, Bourbon Vetiver HE og Vinyl Gaiacol – MANE Biotech.