Helsefremmende fengsler?

Kan fengsler være helsefremmende? Spørsmålet kan virke overraskende – kanskje til og med provoserende. Fengsler forbindes oftest med belastning, isolasjon og skade. Forskningen viser tydelige sammenhenger mellom fengsling og psykiske helseutfordringer, selvskading og selvmord. Fengselslivet innebærer ofte fysisk inaktivitet, rusproblemer og forsterkning av eksisterende traumer. På mange måter setter fengselet mennesker i en sårbar situasjon – fysisk, psykisk og sosialt. Med dette som bakteppe kan tanken om et helsefremmende fengsel fremstå som en fjern visjon. Likevel er det her denne boken begynner. Den undersøker hvordan fengselslivet også kan romme muligheter for mestring, og hvorfor det gir mening å studere helsefremmende praksiser – selv når de fremstår som unntak. Boken bygger på et større forskningsprosjekt om helse i norske fengsler og tar utgangspunkt i innsattes egne erfaringer. Den gir innsikt i helse og uhelse bak murene, i kriminalomsorgens utvikling og i helsetjenestene i fengsel. Gjennom temaer som kropp og rom, identitet, relasjoner, tid, mening og håp viser forfatterne hva et bedre fengsel faktisk kan innebære. Avslutningsvis reiser boken et større spørsmål om ambisjonsnivået i kriminalomsorgen. Norske fengsler beskrives ofte som velfungerende, med få rømninger og relativt lavt tilbakefall til ny kriminalitet. Men er det godt nok? Eller bør vi stille høyere krav til hva fengselsinstitusjonen skal være? Hvordan kan et helsefremmende fengsel se ut i praksis?