Vår Mann I Washington Av Hans D. Høeg

Forfattere: Hans D. Høeg Vår mann i Washington er historien om nordmannen som i 2012 ble administrasjonssjef for en amerikansk kongressmann, og endte opp med å lede et plot om å avsette USAs tredje mektigste mann. Da Hans Høeg møtte en hillbilly ved navn Thomas Massie på prestisjeuniversitetet MIT i Cambridge i 1991, skjønte han at det det var kimen til et langvarig og givende vennskap. Der og da bestemte han seg dessuten for å hive seg på når hans rødsprengte og energiske nye venn en gang i fremtiden ville starte noe spennende. Da tilbudet fra Thomas kom, over 20 år senere, var det imidlertid ikke den gründerdrømmen Hans hadde sett for seg. Den frittalende og frihetselskende studiekompisen fra Vanceburg i Kentucky hadde kastet seg inn i politikken, og mot alle odds blitt valgt til å representere sitt distrikt for republikanerne i kongressen. Massie ville skape et helvetes rabalder i Washington, og han trengte en våpendrager han kunne stole på. Valget falt på den noe motvillige Hans fra Drammen. Nå forteller Høeg den utrolige historien om årene på innsiden av USAs innerste maktsirkler. Det handler om to ingeniørnerders forsøk på å forstå det politiske spillet, om et spektakulært forsøk på å styrte republikanernes speaker John Boehner, og om det ublide møte med et selvopprettholdende system av korrupsjon og byråkratiske tjuvtriks - en ukultur som blir stående som en logisk forløper til opprøret under presidentvalget i 2016. Forlag: Cappelen Damm AS Utgave: 1 utg. Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 367 ISBN: 9788202611576 Vekt: 655 g Innbinding: Innbundet Utgitt: 2022 Veil. pris: 429 Kategori: Selvbiografier: historie, politikk og militæret, Personlige beretninger, Historier fra virkeligheten, Politikk og regjering, Statlig / nasjonal / føderal myndighet, Politisk korrupsjon Anmeldelser I seks år var Hans Høeg stabssjef for en av de mest ytterliggående representantene i den amerikanske kongressen. Slikt blir det godt lesestoff av. Gang på gang mens jeg leste Høegs fortelling fra kongressbygningen, tenkte jeg «går det an, kan politikere virkelig drive slik?» Andre ganger klarte jeg ikke å holde tilbake latteren.