Leonard Rickhard

Da Leonard Rickhard gikk bort 7. januar<br>2024, mistet Norge en av sine mest<br>betydningsfulle og egenartede kunst<br>nere. Gjennom mer enn fem tiår utviklet<br>han et kunstnerskap som både utfordret<br>og beriket forståelsen av hva maleri kan<br>være. Med en sjelden kombinasjon av<br>teknisk presisjon, poetisk følsomhet og<br>intellektuell nysgjerrighet utviklet han<br>et billedunivers som er umiskjennelig<br>hans eget. Ikke det idylliske kyst-<br>landskapet som man gjerne forbinder<br>med det klisjéfylte bildet av Sørlandet,<br>men heller furumoer, bjørkeskoger og<br>industri- og kulturlandskap fra indre<br>Agder. Vi møter skiftende lys og atmos-<br>færer: disige morgener, mørke uværsskyer<br>og ettermiddagssolens skarpe skygger.<br>Samtidig utgjør krigen en underlig<br>gende «tone i landskapet». Rester fra ok-<br>kupasjonsmaktens krefter ligger tilbake<br>som mystiske fragmenter – ved siden av<br>industrielle bygninger, grustak, bilvrak og<br>rustne landbruksmaskiner. Rickhard om<br>formet hverdagslige og nære omgivelser<br>til en uuttømmelig kunstnerisk ressurs.<br>Dette er en rikt illustrert bok, med gjengivelse av <br>malerier, skisser og tegninger som aldri tildligere har vært vist.<br>