Tekstilkunst I Norge Av Randi Nygaard Lium

Tekstilkunsten ligger i hjertet av vår kunst- og kulturhistorie. Den spenner over en periode på mer enn tusen år, og det er med stolthet vi kan vise vevkunst på et høyt kunstnerisk nivå helt tilbake til vikingtiden. Fra middelalderen er det bevart billedvevnader, dobbeltvev og broderi. Perioden 1550-1750 kalles ofte gullalderen i den historiske vevkunsten her hjemme. Det ble vevd figurative billedtepper i Telemark og Gudbrandsdalen, ruteåklær på Vestlandet og båtryer i fiskeværene langs kysten. I innlandsbygder ble broderiet utbredt på 1800-tallet, et århundre preget av stor utvandring til Amerika, og en tid der ugifte kvinner fant et levebrød i tekstilarbeid. I det 20. århundre ble tekstil et profesjonalisert fag med markante kunstnere. Flere av landets fremste billedkunstnere er billedvevere, slik som Hannah Ryggen, Jan Groth og Synnøve Anker Aurdal. Tekstil samtidskunst er i dag på et meget høyt nivå, den er vital på kunstscenen og er gjenstand for oppmerksomhet og anerkjennelse. <br/> <br/>Tekstilkunst i Norge gir for første gang en samlet fremstilling av utviklingen innenfor tekstilkunsten her i landet. Bokas hoveddel tar for seg 1900-tallet, da faget tok form og personligheter sto frem med sitt eget originale uttrykk. Vi hører om vevrenessansen rundt 1900, brukskunstbevegelsen i mellomkrigstiden, utdannelsessituasjonen etter krigen samt eksperimentering, radikalisering og kvinnefrigjøring på 70-tallet. Kvinneutstillinger var på plakaten i kvinneåret 1975, og en milepel var opprettelsen av organisasjonen Norske tekstilkunstnere i 1977, da faget oppnådde status som billedkunst. Boka gjør også rede for ulike retninger som eksperimentell vevkunst, stofftrykk og fiberkunst. Faget plasseres i en kvinnehistorisk kontekst, og det blir tematisert rundt tendenser som har stått sentralt på den internasjonale kunstscenen de siste tiårene, slik som «arte povera», «art fabric», postkolonialisme og identitet.

Tekstilkunsten ligger i hjertet av vår kunst- og kulturhistorie. Den spenner over en periode på mer enn tusen år, og det er med stolthet vi kan vise vevkunst på et høyt kunstnerisk nivå helt tilbake til vikingtiden. Fra middelalderen er det bevart billedvevnader, dobbeltvev og broderi. Perioden 1550-1750 kalles ofte gullalderen i den historiske vevkunsten her hjemme. Det ble vevd figurative billedtepper i Telemark og Gudbrandsdalen, ruteåklær på Vestlandet og båtryer i fiskeværene langs kysten. I innlandsbygder ble broderiet utbredt på 1800-tallet, et århundre preget av stor utvandring til Amerika, og en tid der ugifte kvinner fant et levebrød i tekstilarbeid. I det 20. århundre ble tekstil et profesjonalisert fag med markante kunstnere. Flere av landets fremste billedkunstnere er billedvevere, slik som Hannah Ryggen, Jan Groth og Synnøve Anker Aurdal. Tekstil samtidskunst er i dag på et meget høyt nivå, den er vital på kunstscenen og er gjenstand for oppmerksomhet og anerkjennelse. "Tekstilkunst i Norge" gir for første gang en samlet fremstilling av utviklingen innenfor tekstilkunsten her i landet. Bokas hoveddel tar for seg 1900-tallet, da faget tok form og personligheter sto frem med sitt eget originale uttrykk. Vi hører om vevrenessansen rundt 1900, brukskunstbevegelsen i mellomkrigstiden, utdannelsessituasjonen etter krigen samt eksperimentering, radikalisering og kvinnefrigjøring på 70-tallet. Kvinneutstillinger var på plakaten i kvinneåret 1975, og en milepel var opprettelsen av organisasjonen Norske tekstilkunstnere i 1977, da faget oppnådde status som billedkunst. Boka gjør også rede for ulike retninger som eksperimentell vevkunst, stofftrykk og fiberkunst. Faget plasseres i en kvinnehistorisk kontekst, og det blir tematisert rundt tendenser som har stått sentralt på den internasjonale kunstscenen de siste tiårene, slik som «arte povera», «art fabric», postkolonialisme og identitet.