Mot Haust Av Aasta Bardal

Eg såg <br/>flodbylgja <br/>koma. <br/>Ho <br/>som kan <br/>drepa. <br/> <br/>Eg <br/>krøkte <br/>meg saman <br/>og stod. <br/> <br/>--- <br/> <br/>Og står. <br/> <br/>Aasta Bardal vokste opp i skyggen av NS - Nasjonal samling. Gjennom diktene sine setter hun ord på det tusener av andre også må ha kjent på: et utenforskap, en følelse av å bli frosset ut av samfunnet. Alle snudde ryggen til NS-barnet, skriver Aasta i en av dagbøkene sine. Draumen og vona om å bli noko var for alltid knust. <br/> <br/>Diktene i denne boka står fjellstøtt aleine. De handler om svik, angst, håp, lengsel, kjærlighet og død - alle livets fasetter. Diktene er tidløse i den forstand at de kan leses av alle som av og til kjenner på utenforskap. Men de får et enda større perspektiv når man kjenner Aastas bakgrunn. <br/>... <br/> <br/>Aasta Bardal arbeidet i mange år i familiens gartneri. Hun tok handelsskolen i voksen alder og ble ansatt på AS REKO, der hun jobbet til hun gikk av med pensjon. Som 95-åring debuterer Aasta Bardal med denne sterke diktsamlingen.