Råemne

<p>I Erlend Skjetnes fjerde diktsamling <em>Råemne </em>leitar far og son etter noko godt i ei verd som kan verke trugande. Faren lyder til krigsnyhende på radioen. Sonen teiknar faren slik at båe armane stikk ut av hovudet. Sonen seier i går om noko som skjedde i fjor. To menneske som held hender, men som samstundes har kvar si hand fri, til å plukke pinnar med.</p><p>Skjetne skriv opne og tilgjengelege dikt som foreinar det personlege og kvardagslege med det eksistensielle og allmenne.</p><p>«Den vesle handa forsvinn i mi.</p><p>Ein dag, må eg vone,</p><p>skjer det motsette.»</p>