Regjeringen Av Jostein Askim, Yngve Flo, Eirik Holmøyvik, Kristoffer Kolltveit, Marte Mangset, Bjørn Erik Rasch

Hvordan fungerer egentlig den norske regjeringsmakten? Dette er utgangsspørsmålet for Regjeringen: Historien, makten og hverdagen, som er den første brede innføringsboken i hva regjeringen er og gjør. Boken er produkt av et samarbeid mellom forskere innenfor statsvitenskap, rettsvitenskap, sosiologi og historie, og er primært myntet på studenter fra alle disse fagfeltene. I det norske politiske systemet legger vi stor vekt på åpenhet og fri meningsbrytning innenfor tydelige organisatoriske og juridiske rammer. Men nettopp når det gjelder regjeringen, aksepterer vi at de reelle avgjørelsene tas bak lukkede dører, at informasjonsflyten er strengt regissert, og at maktutøvelsen er lite regulert. Alle regjeringer må til en viss grad skape sine egne strukturer og spilleregler. Lov- og regelverket er til dels villedende, og sier iallfall ikke hele sannheten om rammene rundt regjeringens virke. Og regjeringsmakten ¿ ja, den er alltid bare til låns, på ubestemt tid. Alle som tar sete rundt kongens bord, har et visst behov for å distansere seg fra sine forgjengere og å skape vansker for sine etterfølgere. Regjeringmakten er, grunnet hemmeligholdet og de uklare strukturene, innhyllet i et slør av mystikk. Og det største mysteriet er kanskje at regjeringene fungerer så godt som de stort sett gjør. Livet på innsiden av regjeringskontorene er nemlig ikke preget av lovløshet, uorden og vilkårlighet. Det etableres rutiner, systemer og normer som står seg over tid. Regjeringsskifter kan være forbausende friksjonsfrie, og på sitt beste er regjeringen et velsmurt maskineri med stor gjennomføringsevne. Formålet med denne boken er å fjerne noe av mystikken rundt denne viktige statsinstitusjonen og erstatte den med kunnskap og forståelse. Gjennom en tverrfaglig, teoretisk og metodisk tilnærming og basert på et rikt datagrunnlag ¿ blant annet intervjuer med mange titalls tidligere statsministre og statsråder fra de siste 50 årene ¿ gir boken gjennom sine tematisk avgrensede kapitler svar på flere grunnleggende spørsmål: Hva er det historiske utgangspunktet for regjeringsmakten? Hvordan fant regjeringen sin plass, først i spennet mellom Stortinget og den personlige kongemakten, og deretter i tiårene etter parlamentarismens gjennombrudd? Hva er de formelle og juridiske rammene rundt regjeringsmakten? Hva er regjeringens konstitusjonelle status per i dag, og hvordan reguleres regjeringen med hensyn til de spesifikke arbeidsoppgaver den ivaretar? Hvilket organisatorisk apparat har regjeringen til sin rådighet, og hvordan fungerer samspillet mellom politisk lederskap og de øvrige delene av regjeringsapparatet? Hvorfor går regjeringer av, og hvordan dannes regjeringer? Hva er det som kjennetegner norsk parlamentarisme ¿ historisk og i nyere tid? Hvordan fatter regjeringer beslutninger, og hvordan forankres disse beslutningene? Hvilket apparat har statsministeren som regjeringssjef til rådighet, og hvordan ivaretas behovet for samordning og styring av regjeringens virksomhet? Hvem er menneskene som sitter i regjering? Hvilke egenskaper og erfaringer er viktige blant mulige statsrådskandidater når regjeringskollegiet settes sammen? Hvordan er det å sitte i regjering? Hvordan arter arbeidsuka seg for en statsråd, og hvilke strategier følger statsrådene for å fungere i denne krevende rollen?

Hvordan fungerer egentlig den norske regjeringsmakten? Dette er utgangsspørsmålet for Regjeringen: Historien, makten og hverdagen, som er den første brede innføringsboken i hva regjeringen er og gjør. Boken er produkt av et samarbeid mellom forskere innenfor statsvitenskap, rettsvitenskap, sosiologi og historie, og er primært myntet på studenter fra alle disse fagfeltene. I det norske politiske systemet legger vi stor vekt på åpenhet og fri meningsbrytning innenfor tydelige organisatoriske og juridiske rammer. Men nettopp når det gjelder regjeringen, aksepterer vi at de reelle avgjørelsene tas bak lukkede dører, at informasjonsflyten er strengt regissert, og at maktutøvelsen er lite regulert. Alle regjeringer må til en viss grad skape sine egne strukturer og spilleregler. Lov- og regelverket er til dels villedende, og sier iallfall ikke hele sannheten om rammene rundt regjeringens virke. Og regjeringsmakten – ja, den er alltid bare til låns, på ubestemt tid. Alle som tar sete rundt kongens bord, har et visst behov for å distansere seg fra sine forgjengere og å skape vansker for sine etterfølgere. Regjeringmakten er, grunnet hemmeligholdet og de uklare strukturene, innhyllet i et slør av mystikk. Og det største mysteriet er kanskje at regjeringene fungerer så godt som de stort sett gjør. Livet på innsiden av regjeringskontorene er nemlig ikke preget av lovløshet, uorden og vilkårlighet. Det etableres rutiner, systemer og normer som står seg over tid. Regjeringsskifter kan være forbausende friksjonsfrie, og på sitt beste er regjeringen et velsmurt maskineri med stor gjennomføringsevne. Formålet med denne boken er å fjerne noe av mystikken rundt denne viktige statsinstitusjonen og erstatte den med kunnskap og forståelse. Gjennom en tverrfaglig, teoretisk og metodisk tilnærming og basert på et rikt datagrunnlag – blant annet intervjuer med mange titalls tidligere statsministre og statsråder fra de siste 50 årene – gir boken gjennom sine tematisk avgrensede kapitler svar på flere grunnleggende spørsmål: Hva er det historiske utgangspunktet for regjeringsmakten? Hvordan fant regjeringen sin plass, først i spennet mellom Stortinget og den personlige kongemakten, og deretter i tiårene etter parlamentarismens gjennombrudd? Hva er de formelle og juridiske rammene rundt regjeringsmakten? Hva er regjeringens konstitusjonelle status per i dag, og hvordan reguleres regjeringen med hensyn til de spesifikke arbeidsoppgaver den ivaretar? Hvilket organisatorisk apparat har regjeringen til sin rådighet, og hvordan fungerer samspillet mellom politisk lederskap og de øvrige delene av regjeringsapparatet? Hvorfor går regjeringer av, og hvordan dannes regjeringer? Hva er det som kjennetegner norsk parlamentarisme – historisk og i nyere tid? Hvordan fatter regjeringer beslutninger, og hvordan forankres disse beslutningene? Hvilket apparat har statsministeren som regjeringssjef til rådighet, og hvordan ivaretas behovet for samordning og styring av regjeringens virksomhet? Hvem er menneskene som sitter i regjering? Hvilke egenskaper og erfaringer er viktige blant mulige statsrådskandidater når regjeringskollegiet settes sammen? Hvordan er det å sitte i regjering? Hvordan arter arbeidsuka seg for en statsråd, og hvilke strategier følger statsrådene for å fungere i denne krevende rollen?