Ruby baby

Jeg plukka med meg en nyvaska truse fra kleshaugen på skrivebordet. En i hvit bomull som dekka nesten hele rumpa. Trakk den på og snudde ryggen til, lette gjennom klesskapet etter en T-skjorte. Jonas så fortsatt på meg, det visste jeg. På rumpa, korsryggen, hoftene, lårene, håret som lå i tjafser bakpå hodet. «Du vet at du ikke trenger å lage de lydene, ikke sant?» sa Jonas. Jeg kvapp til, svarte uten å snu meg. «Hvilke lyder?» «Du vet hva jeg mener», sa han og slapp ut noen høye, lyse pornostønn. Kokende vann velta fra hårfestet og ut i kinnene. Jeg kunne ikke snu meg, ble bare stående og romstere på måfå, som om det fantes noe livsviktig der inne i skapet. Jeg ville ta form som et av plaggene. Vinterkåpa, sommerkjolen. En truse, en ullsokk. Død materie som ingen forventa noe av. Jonas kom bort og la kroppen sin mot min. «Ikke bli så flau, da», lo han. Ruby er nitten år og har nettopp flyttet sammen med Jonas. Det er den første høsten i voksenlivet, og de skal bli frie og skape en ny verden sammen: ha god sex og drikke god vin i en stue full av gode venner. Men noe butter. For hvor kommer Rubys umettelige bekreftelsesbehov fra? Moren hennes har en gang sagt: Lov meg at du aldri feiker en orgasme. Og den dagen Ruby gjør nettopp det, er det noe som for alvor revner i selvforståelsen hennes.