Samhold og svik : et mørklagt kapittel i historien om de norske Sachsenhausen Innbundet

Samhold og svik er et lite kjent kapittel i historien om de norske fangene i Sachsenhausen. I 1944 blir de norske tillitsmennene Kristian Mugaas, Carsten Aasebøe og Kåre Hagen angitt til den tyske leirledelsen, anklaget for å gi ekstra matrasjoner til sovjetiske krigsfanger. De blir sendt til Bergen-Belsen, en leir som mot slutten av krigen får rykte på seg for å være en tilintetgjørelsesleir. Ingen av dem vender tilbake til Norge. I Sachsenhausen går ryktene om at de kan ha blitt angitt av andre nordmenn med kommunistiske holdninger som ønsket politisk makt etter krigen. I april 1946 finner det sted en æresrett i Oslo, hvor dette spørsmålet står sentralt, og fire av de norske medfangerne til tillitsmennene blir anklaget. Nærmere 40 tidligere fanger vitner i denne hemmelige rettssaken, inkludert statsminister Einar Gerhardsen. Æresretten konkluderer med at de fire er ofre for usanne rykter, og de blir frifunnet. Referatene fra rettssaken blir senere fjernet fra Regjeringsadvokatens kontor. Harry Bentsen, en nær medarbeider av Kristian Mugaas, blir ikke innkalt som vitne. Mange år senere deler han sine tanker om hva som skjedde med sin sønn, som deretter inngår en pakt med faren om å finne sannheten om tillitsmennene. Etter flere års leting oppdager sønnen de stenografiske referatene fra æresretten i 1946. Spørsmålene som gjenstår er hvorfor æresretten har vært fortiet av myndigheter og historikere i etterkrigs-Norge, og hvorfor Mugaas, Aasebøe og Hagen ikke nevnes i den omfattende fangelitteraturen. I denne boken avdekker forfatteren ukjente sider ved norsk okkupasjonshistorie og etterkrigstid, basert på nytt kildemateriale.