Tenke og la fingrene holde takten

<strong>Et lerret på flere tiår spent opp på forfatterens liv <em>her og nå</em>. et liv med mye </strong><br><strong>motstand når det gjelder å få anerkjennelse for kunsten og skrivingen – </strong><br><strong>men også suksesser.</strong><br><strong> </strong><br><strong>”Alt tok så lang tid da jeg var ung.

 Gitaren kunne mangle 
en streng i årevis

.</strong><br><strong>En tom tannkrem, en manglende tannbørste, tok en evighet å 
erstatte. ”</strong><br><strong> </strong><br><strong>”Er det en slik skole en forfatter må gå – ikke den i Bø eller Bergen?Jeg vet ikke. </strong><br><strong>90% av hybelbeboerne var narkomane, kriminelle eller krigstraumatiserte.”</strong><br><strong> </strong><br><strong>”Leste meg inn i LSD-terapi og chakraenes farger, trodde på alt, skammer meg </strong><br><strong>ikke over å si det. <em>Tyveårene er førsteutkastet, resten av livet kan du redigere</em>.”</strong><br>