The ambiguities of history: the problem of ethnocentrism in the writing of history Pent brukt bok uten markeringer

Denne boken tar for seg problematikken rundt etnosentrisme i historiefaget. Forfatter Finn Fuglestad argumenterer for at historie, per definisjon, kan være en imperialistisk vitenskap eller en typisk vestlig diskurs. Han peker på at historie er unik blant vitenskapene, da den er et produkt av sitt eget studieobjekt, fortiden, og ikke kan eksistere uten dette. I tillegg er det den eneste vitenskapen som kan studere seg selv. Fuglestad mener at historien har en nærmest inkstansmessig relasjon til den vestlige sivilisasjonen, et forhold der de to er dypt sammenvevd. Den vestlige forståelsen av historie har blitt en sentral del av den vestlige sivilisasjonen, slik at Vesten knapt kan forestille seg en tilværelse uten historie. Men hva skjer når historien tas ut av sin naturlige kontekst? Er det mulig, og har det skjedd, på andre vilkår enn de vestlige? Den virkelige problemstillingen gjelder samfunn og folk utenfor Vesten, som ifølge Hegel-tradisjonen ofte har blitt omtalt som "uten historie". Hva betyr det egentlig å "ikke ha historie"? Å rekonstruere fortidene til disse "folka uten historie" utgjør en stor utfordring for historiefaget, spesielt på det konseptuelle nivået. Fuglestad mener det har vært en manglende evne til å ta denne utfordringen på alvor, og stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er mulig å gjøre noe med det.