Vågesprang

<p>Jonas oppfører seg merkelig, og Oddveig frykter det verste.<br><em>«Det er ingen lett måte å gjøre dette på, Oddveig.»</em><br><em>Det strammet til i magen da hun hørte hva han sa. Dette måtte være verre enn hun hadde forestilt seg.</em><br><em>«Jeg er … glad i deg,» fortsatte han. «Ja, det … vet jeg jo,» sa hun usikkert. Det han hadde å si, måtte virkelig være ille.</em><br><em>«Vi er venner.»</em><br><em>«Nei,» sa han og ristet på hodet.</em><br><em>«Nei?» gjentok hun, fortsatt uten å forstå hva han mente.</em><br><em>«Jeg har følelser for deg, Oddveig. Følelser jeg ikke burde hatt hvis du bare hadde vært min venn,» buste han ut med. «Jeg … har deg kjær.»</em></p>