Et univers uten stjerner

Han står stille og holder pusten. Ser hvordan hun snur seg og begynner å gå mot heisene. Hun drar hånden gjennom det blonde håret, rister på hodet og strekker seg, som for å understreke at hun har god samvittighet, at hun er uten skyld.<br/><br/>Men hun lurer ikke ham.<br/><br/>Han kjenner sinnet som en feber i blodet. Hun skal ikke få slippe unna. Med ti raske skritt tar han henne igjen. Akkurat idet hun skal til å snu seg, griper han tak i venstrearmen hennes og presser hånden mot munnen hennes. Først står hun helt stille et halvt sekund, så prøver hun å skrike, men lyden som siver gjennom fingrene hans, blir til en ynkelig jamring. Han ser seg rundt og slår fast at ingen er i sikte. Kulverten ligger øde i begge retninger. Den eneste lyden er den svake susingen fra en ventilasjonssjakt.<br/><br/>Nå er det bare de to<br/><br/>Slik innledes Jonas Moströms kriminalroman Et univers uten stjerner, som er en fortelling der spørsmålet om liv og død virkelig blir satt på spissen, og der Moström dyktig og innsiktsfullt bruker sine erfaringer som lege.<br/>Et univers uten stjerner er den fjerde boken om kriminalinspektør Johan Axberg i Sundsvall. Moström kombinerer en treffende følelse for hverdagslivets detaljer med en evne til å bygge opp en spennende intrige som også løfter frem et sårt og kontroversielt tema: aktiv dødshjelp.