Flyktning I Libanon

I anledning 60-årsmarkeringen av opprettelsen av staten Israel (som palestinerne kaller al-Nakba: Katastrofen) har vi ønsket å gi flyktningene i Libanon en stemme. Forholdene for flyktningene i Libanon er verre enn i de andre landene flyktningene kom til. Her har de ikke vanlige borgerrettigheter, som rett til skole, helsetjenester og arbeid. Dette gjør situasjonen for de ca. 300 000 flyktningene i landet svært vanskelig. De siste årene har mediefokuset hovedsakelig vært rettet mot palestinerne på Gaza og Vestbredden. Flyktningene i Libanon ble heller ikke omfattet av Oslo-avtalen; de lever i skyggen av alle fredsinitiativ og føler seg glemt. Denne boken er først og fremst en samling historier fortalt av barn, unge og gamle palestinske flyktninger i Libanon, rikt illustrert med fargefotos og tegninger. Flyktningenes personlige historier gir et innblikk i fire generasjoners flyktningtilværelse. De aller eldste husker da de ble fordrevet fra Palestina og flyktet til Libanon rundt 1948, barn og barnebarn forteller for eksempel om det å vokse opp i en flyktningleir i Libanon - og om kriger og uroligheter de har opplevd i sine ofte svært unge liv. Boken har også enkelte korte artikler med bakgrunnsinformasjon for å sette de personlige fortellingene i en sammenheng samt presentasjon av arbeidet til enkelte aktører som jobber tett mot flyktningene i Libanons leirer. Bakerst finnes en kronologisk oversikt over viktige historiske hendelser i området fra slutten av 1800-tallet og frem til 2007, da leiren Nahr el-Bared i Nord-Libanon ble bombet sønder og sammen.